Store Hallvord kom ut fraa Foreldro sine, daa han va aatjan Aar gamall aa sette se fysst i Aarstenest hjaa Lensmanne hono Torkjell Sundre. De va endaa i dai Ti’o Torkjell hadde hoggje Timbere te Tingstugunn, som no staar paa Sundre. Noko taa desse, som skulde vera te Sperru i Stuguhimlingenn, voro so drjuge, at dai ’ki funnost arestane en sy i Nupgardsstogo. Desse hadde Torkjell lete hoggje Aare fyrr aa firtelgt dai, taa di han trudde inki, at tvo Hesta drogo dai, uta dai voro solais laga, før dai era sume taa dai ai Ale i Tvermaal, som me kunne sjaa i Bygna’e. Hallvord vart daa fysst sett te aa kjøyre haim desse Sperrudn. Daa han skulde i Vegen fysste Dagen, sa’e Torkjell de: „Gulen min e nok go Hallvord, men du lyt faa de ain Hest te.“ Hallvord svara: „du har væl ait Raip aa ain Haki, Torkjell, som e fær slaa i Stokken, so ska e nuppe ti me Gule e me, før ain evle de inki.“ Fysste Venda gikk godt aa hine likeso, aa alle Sperrudn era komne i Tingstugo, aa kor ain kann sjaa, at de ha vore tvo Hesteavla te kor Sperre før aa faa dai fram.
Daa Hallvord va komin i Tenest paa Sundre, toko Kjempudn i Aal te aa ottast før dai Ovdigra[1] hass, men likevæl hadde dai Hug te aa ama me hono, før aa koma i flengjand me hono aa royne Avlen hass. Ain Sunndagskveld va de noko Kjempefanta fyri i Aasegarde (paa Sundre) aa dai soto der aa drukko. Hallvord hoyrde Svaalen taa dai aa gikk inn aa vilde
- ↑ Digre, Subst, m., Digrleik.
