føtadn, aa taa desse tverkvokko tvo taa Karo, so at dai slepte laus Byrsudn sine aav uti lause Lufte. Han Haakon helt si paa Bjødnen, men berre skaut aav den aine Framfoten hass, aa derme rende Bjødnen baint paa han. Haakon møtte hono aa traiv se Tak i Strupen me ai Hønd aa uppi Luggi paa hono me hina, so han inki fekk røre Kjafte, aa so barst de i fullt Roynand. Haakon va ain Kjempekar aa svarpa Bjødnen aat Galde tvenne Tøki; men de tre’a Flengjande laut Haakon paa Ryggen unde. Likevæl helt han sama Taki som han fyrst hadde trivi, aa ai Heppe va de, at i di sama han laut unde, so barst de ut over ait nedotte Tre, aa Bjødnen rak den friske Labben sin unde Treleggen, aa de dette vart han sperra, so han inki fekk bruke se korki me Kjafte ell Labbe. No illskraik han Haakon te hine, at dai skulde vaage te me Knivo sine aa skjera ut Strupen te Bjødne. Detta gjorde dai, aa han Haakon helt Taki sino te Bjødnen va aavliva; daa slepte han di aa spratt paa Føtadn so Bjødnablo’e hølja or Bringunn hass, aa so sa’e han, „enno slait de te, sa’e han rau’e Haakon, gikk try Tøk me Bjødne.“ Dette vart se’a ait Ordtøki i Reppe der han budde.
Bjødnen aa Hesten. Ve ain Gastgivargard som laag noko ainsløngd burte i ain Skog hadde ain ovstor Bjødn vant se te aa slaa i Hel alle dai Hestadn som voro i Grannlagi, so at ingin raisandes vaaga se te aa seta Hesten sin burti Mørki der, taa di at Gastgivaren aatvara dai um ko som der va ti’s. Ain Dag imot Kvelde kom de ain langferdandes Mann, aa han hadde ain stor borkutt Hest. Mannen ba um Hus-
