Side:Skiptvet herred 1814–1914 (1916).pdf/118

Denne siden er korrekturlest
— 103 —
Begravelse.

Den avdøde blir vasket og lagt bort, indtil man har forskaffet svøp og kiste. Baade svøp og kiste blev lavet hjemme i bygden i tidligere dage. Nu kjøpes begge dele fra byen. Paa begravel­sesdagen staar kisten i likhuset. Liket er ikke dækket. Det blir gjort, naar man skal til kirken.

Likhuset er gjort av granbar. Enten kan likhuset være opført for anledningen som et særskilt hus paa gaardspladsen, eller ogsaa kan et rum i en av uthusbygdingerne eller i hovedbygningen indrettes til likhus. Taket eller rettere loftslægget i likhuset er oftest dannet av lakener.

Paa forskjellige steder i tunet er opsat smaa granbusker. Fra likhusets dør er dannet en allé av granbusker bortover til det sted, hvor likvognen venter. Toppen paa granbuskene er knækket og vender ned.

Gjestene medbringer fønn og i den senere tid kranser. Kran­sene blir lagft paa baaren i likhuset, saalænge det er plads paa den. Naar gjestene kommer, gaar de først til baaren. Om denne staar den avdødes paarørende, saalænge gjester ankommer.

Det blir talt ved baaren i sørgehuset. Efter talen, blir liket dækket og lokket lagt paa. Til kirken kjøres i skridt. Paa flere steder er det strødd hakket granbar tvers over veien, likesom det paa sommesteder er opsat 2—3 smaa granbusker paa hver side av veien. Denne tilstelning findes ved flere av de veiskjel lik­følget passerer. Det er venner og bekjendte til den avdøde, som saaledes viser denne den sidste æresbevisning.

Kirkeklokkerne ringer i 10 minutter før likfølget kommer til kirken og holder ved, til kisten er sænket i graven, hvorefter jordpaakastelsen forrettes.

Ved den saakaldte „førelikfær“ skilles gjestene ved kirken, ellers blir de med tilbake til sørgehuset og er sammen eftermid­dagen og kvelden utover.

Indtil midten av forrige aarhundrede var det skik ved enkelte begravelser, at bare nogen faa gjester blev med tilbake fra kirken til sørgehuset. De andre tok ind paa et mindre sted, f. eks. en mindre gaard eller en husmandsplads, og fortsatte samværet ut­over eftermiddagen og natten. Dette blev kaldt „at drikke efter“. Fra sørgehuset hadde de medbragt mat, f. eks. smørrebrød, og rikelig med drikkevarer.