Side:Skovstjerner.djvu/35

Denne siden er godkjent
Den sidste Aften i min Barndomsegn.

Dunklere breder sig Aftnens Skjær
Henover Skogens Stier;
Skabningen tier; kun hist og her
Galer en Gjøg bag Skogens Træer
Hen i de tause Lier;
Solen kaster en Straale end
Smilende, blid over Egnen hen
Og vinker til Fjeld og til Skog og Krat:
‘God Nat, god Nat!’

Henover Stien jeg vandrer tyst,
(Solen bag Skogbrynet synker),
Venlige Minder fra Barndommens Lyst
Svæve frem fra Erindringens Kyst,
En Taare fra Øiet rinder.