Side:Soria Moria 2009.djvu/7

Denne siden er korrekturlest

Kapittel 2: Internasjonal politikk Ta vare på norske interesser – og gjøre en forskjell internasjonalt

Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Utenrikspolitikken skal prioritere norske interesser og områder der Norge har forutsetninger for å gjøre en forskjell. Samtidig skal den bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden.

Ivaretakelse av norske interesser krever at vi engasjerer oss i nærområdene og i de globale utfordringene knyttet til klima, fattigdom, sult, menneskerettigheter, terrorisme, spredning av smittsomme sykdommer og nedrustning. Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter som fikk bred tilslutning i Stortinget.

Norge skal ta et ansvar utover oss selv. Vi er ett av verdens beste land å bo i. Det forplikter oss til og det er i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød.

Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet.

Respekt for folkeretten, de universelle menneskerettighetene og fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår politikk. Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Derfor vil regjeringen arbeide for å styrke FN og internasjonal rett.

Regjeringen arbeider for en rettferdig verdensorden der konflikter løses med fredelige midler og vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsning. Spredning av atomvåpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norge skal spille en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen.

FNs apparat for å støtte opp om forebygging og fredsprosesser bør styrkes. FN har særlige fortrinn i å understøtte stats- og institusjonsbygging. Dette arbeidet skal prioriteres.

Utviklingen i nordområdene og Arktis gir utfordringer og muligheter. Nordområdene forblir derfor regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken og skal også bidra til en positiv utvikling i de nordligste områdene.