Side:Syk kjærlihet.djvu/204

Denne siden er korrekturlest


Saa ser jei at hun kommer bortover mot mei. Men jei føler det som at hun vil aldri naa frem; snart stanser hun, og da maa jei dø — og min kval økes for hvert skritt hun tar...

Hun er like ve mei og jei tror i angest at nu vil det ske, nu vil hun stanse! — saa tar hun isteden noen forte skritt frem, og kaster sei me en pludseli bevægelse ned i sittende stilling like under min skulder.

— og i samme nu er stivheten brusten i mine lemmer, alting har løst sei op — og jei synker i volsom graat inn til hennes bryst og hulker hennes navn.

En stunn sitter hun der og holler hode mit tæt intil sei og stryker mei sagte nedover haare. Men saa lægger hun haannen paa kinne mit og venner ansikte mit op imot sit og ser me sine store kjærlie øjne dybt inn i mine:

— Du! sier hun — og stemmen har en vidunderli insmigrende klang — ikke graat naa mer?... naa er jei her jo!

— Ja, naa er du her jo! sier jei hulkende, og forstaar ikke sell hvorfor jei ikke er gla — hun er her jo!

Men pludseli gaar det op for mei hva det er, og jei klynger mei angest inn til henne me ansigte gjemt ve hennes bryst og hulker det ut:

— Ja, naa er du her... men jei skal jo dø... fra dei!... aldri mere være hos dei... aldri se dei