Ve middagstide kommer Gaarder og jei gaaende nedover Storthingsplass, over paa solsiden, langs rækken af droscher som holler der.
— Men dø og pine! sier jei da han har regnet op alt det som maa betales — der blir jo ikke stort over 30 kroner igjen da, af de 120 du fik paa obligationen?!.
— Nej, men skitt, sier han muntert — vi kjøper altsaa me os for 10 kroner i brænnevin og tobak; 10 kroner gir vi Jensine i forskudd naar vi kommer derut; og endda har vi altsaa 10 kroner igjen til aa kjøpe noe melk og smør og fisk og æg og saant noe for til de første dagene. Og siden skal du nok se det grejer sei... naar vi bare først er derute saa!...
— Ja la os bare komme derut! la os bare komme derut! sier jei nervøst, og vi skraar over gaten fra Bordoes hjørne for aa gaa ned til Gravesen og spise midda før vi rejser.
Men i det samme skvætter jei til ve aa se Lili og Jakob komme gaaende nede ve Grand — de er altsaa i byn igjen!
— Dem maa jei snakke noen or me, sier jei til
