Side:Tolstoi-boki.djvu/168

Det oppsto et problem da denne siden skulle korrekturleses

Eg gjen Ho halse Ja sli gav m tok seg kom go

Anjutka. So so bestefar, eg hugsar daa far døydde, du budde kje med oss daa. Han ropte Nikita til seg og sa til honom: «Nikita, Nikita, tilgiv meg», og byrja grete (sukkar). Det kjenst so trist

Mitritsch. Jau, der no, so er det....

Anjutka. Bestefar, bestefar! Der er det støy i kjellaren igjen! Aa milde himmel! Kjæraste kjæraste, søtaste bestefar! Dei skal gjere noko med det!

•) Kurder, eit kaukasis

but still not Jews. Polish, yet Asiatics. Curls ... or, Curdlys is their name.... I've forgotten what it is![4] We called the girl Sáshka. She was a fine girl, Sáshka was! There now, I've forgotten everything I used to know! But that girl--the deuce take her--seems to be before my eyes now! Out of all my time of service, I remember how they flogged me, and I remember that girl. That's all I remember! She'd hang round one's neck, and one 'ud carry her so. That was a girl,--if you wanted a better you'd not find one! We gave her away afterwards. The captain's wife took her to bring up as her daughter. So--she was all right! How sorry the soldiers were to let her go!