Side:Tolstoi-boki.djvu/205

Denne siden er korrekturlest


— Ja ja, so fylg meg daa, so du kan koma litt til krefter.

Imedan so nærma dei seg huset der Semjon budde. Framandkaren gav seg ikkje etter, men gjekk stødt jamsides med han. Det tok til aa blaasa. Semjon merka kor vinden aat seg inn under skjorta; rusen heldt paa dovna av og han tok til aa frosa. Han drog kufta tettare um seg og tenkte: Jau det var ein rar pels eg fekk meg denne gongen.

Istaden for pels som eg gjekk etter, kjem eg heim utan kaape og hev attpaa med meg ein landstrukar som ikkje eingong hev klæde paa kroppen. Matrøna vil nok ikkje skreppa av den handelen.» Berre han kom ihug Matrøna, vart han i ulag. Men daa han snudde seg og saag felagen sin og kom ihug det gode augnelaget, vart han glad og lett um hjarta.

III.

Medan mannen var burte hadde Matrøna gjort alt istand heime. Ho hadde baade hogge ved og henta vatn, gjeve baani mat, ete sjølv, og undradest no berre paa um ho skulde setja deig til kvelden elder venta med det til um morgonen. Det var enno ein stor skalk att.

«Hev Semjon ete til middags i landsbyen,»