Side:Tolstoi-boki.djvu/81

Denne siden er korrekturlest


Akim. Eg seier deg, at det er ikkje tull. Tingen er, du stend berre ved ditt, som no her med gjenta. Du tenkjer berre paa aa faa det som du vil ha det; men Vaarherre gjer det paa sin maate. Og so gjeng det nok her med.

Matrøna. Det skal no hjelpa mykje aa tala med deg.

Akim. Gjenta er snop med sitt arbeid, og tingen er, ho passar sin dont, som ein seier. For oss fatigfolk er det ei god hjelp, som dei seier, og bryllaupet vert ikkje dyrt. Det vigtigaste er, at gjenta hev lide urett. Ho er foreldrelaus, gjenta, det er tingen. Og ho hev lide urett.

Matrøna. Ventande det!

Anisja. Høyr no helder paa oss kvinfolk, Akim; so fær du betre hold i tingen.

Akim. Men Vanrherre daa, Vaarherre! Er ho kanskje ikkje eit menneskje ho med, gjenta? So er ho daa vel eit menneskje for Vaarherre og. Kva meiner du um den ting.

Matrøna. So! no tek han til med den gamle leksa att.

Peter. Høyr no kva eg vil seia deg, Akim. Ein kan no ikkje tru alt som desse tøytorne seier helder. Guten er daa ilive, veit eg. Han stend her utanfor. Lat oss faa han inn og fritta han ut, um det er sant det som vert sagt um han. Han vil ikkje gaa imot sitt samvit. Lat oss berre faa han her inn. (Anisja reiser seg). Seg Nikita, at far hans vil tala med han (Anisja gjeng).