Innledning
Regjeringens visjon er et samfunn med likestilling for alle og fravær av diskriminering.
Tradisjonelt har likestilling handlet om å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. I dag brukes begrepet i videre forstand, og det omhandler også likestilling uavhengig av funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion mv. Det er i dag lovfestede forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, alder, midlertidig ansettelse eller deltidsansettelse og nedsatt funksjonsevne. Det enkelte menneske kan være offer for diskriminering på flere grunnlag. Det programmet vi legger fram her, må derfor ses i sammenheng med de andre handlingsplanene mot diskriminering og for likebehandling.[1]
Hvorfor et eget program for mennesker med utviklingshemming?
Selv om politikken er den samme for mennesker med utviklingshemming som for andre, trenger vi et informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming. Hvorfor gjør vi det?
Mennesker med utviklingshemming har opp gjennom historien sjelden blitt tillagt et menneskeverd på linje med andre. Offentlige tiltak for mennesker med utviklingshemming i Norge utviklet seg i tiden etter 2. verdenskrig som en særomsorg. Mulighetene for voksne mennesker til å nå fram med ønsker om noe annet enn omsorg i familien eller i institusjoner var dårlige. Mennesker med utviklingshemming ble i stor grad ”tatt hånd om” men ikke hørt.
- ↑ Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012, Handlingsplan mot Kjønnslemlestelse, Handlingsplan mot tvangsekteskap, Handlingsplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn.
