Side:Welhaven - Nyere digte.djvu/142

Denne siden er korrekturlest
II. Hyldingssang til Kong Oskar.

Det Folk, der under Sorgens Magt
beseglede sin Troskabspagt,
har nedkaldt Himlens Varetægt
for Landet og dets Kongeslægt
i samme dybe Bøn.
Mens Mindet helliger vort Savn,
og freder om den Tabtes Navn,
vi aabne Kjærlighedens Favn
for Heltekongens Søn.

Bevinget gjennern Landet foer
hans første kongelige Ord.
Mens Vintren veeg fra Dal og Strand,
det slog de dybe Strenge an
i Norges frie Bryst.
Dets Gjenlyd skal fra Fjeldet gaae,
og, tusindfoldigt, Tronen naae,
og Oskars Barm skal henrykt slaae
ved vore Jublers Røst.