Side:Welhaven - Nyere digte.djvu/159

Denne siden er korrekturlest
Afskedssang ved Naturforsker-Mødet i Christiania.
(1844).

Til Asers Æt er atter bragt
et Bud fra Mimers Vande,
at Nordens Aand har høiest Magt
i disse sondrede Lande.
Det Tonevæld, der skiltes vidt,
mens Aandens Liv var bundet,
er samlet nu og strømmer frit,
og har sin Treklang fundet.

Den samme Aand, der bandt sin Røst
til Brages Harpestrænge,
har ladet fra Naturens Bryst
det dybe Varsel trænge.
Det samled her fra hver en Egn
hvad Hav og Fjeld har skillet,
og knytted alle Livets Tegn
til Eet i Nordens Billed.