Skjønhet og sandhet
| ←Bak stjernebræen | Skjønhet og sandhet av Olaf Bull |
Fra bal→ |
Hun sat hos os saa skinnende ung blandt venner
ved bordet tidt,
ædel og smal og slank med rike hænder,
og nærsynt lidt — — —
Formodentlig fandt hun, briller ikke klædte,
men af og til
kunde der ske den vakre piken dette
af lunets spil:
Naar noen bestemt, hun syns, hun skulde kjende
gled fjern forbi
var al beseirende skjønhetssans hos hende
aa, helt git fri!
Et par forunderlig runde, store briller
kom stille paa —
gjennem de klare, dype linser spiller
to øine graa!
Overfor dét at kunne se og vite,
at han kom ind,
var det at sitte som skjønhet alt for lite
for hendes sind!
Hvad hun, den deilige, slettes ikke visste,
var — Jesus, ja! —
at hjertet hos ham, hun søkte, kunde briste
af ømhet da!
| Tilbake til toppen av siden. |