Somren
Gyldendal Norsk Forlag, (s. 68-69).
Ja somren, ja! Vår korte, store sommer —
da hver ny dag var lik et aeroplan
som løftet oss og bar oss frem på flommer
fra nogen fjern og veldig lysorkan!
For svarte jorden lå så dypt der nede
at byen vår var bare som en prikk!
Og der gikk mennesker i sorg og lede
med dulgte smil i sine mørke blikk?
Vi så dem ikke! Vi var altfor goe
for denne verden i vår kjærlighet.
Vi jublet bare at vi visste noe —
— men stakkars alle dem som ikke vet!
Ja stakkars alle dem som ikke reiser
ombord i sommerdagens aeroplan
mot lykkens tinder der de hvite kneiser
av kjærlighetens gylne ocean.