Jeg tar min lyse kjole på,
i håret har jeg blomster blå,
jeg pynter mig, jeg pynter mig,
for hvem – det siger jeg ei.

Jeg går som til en dans hver kvæld,
jeg går og nynner for mig selv.
Jeg skynder mig, jeg skynder mig,
hvorhen – det siger jeg ei.


Jeg træffer dig, jeg venter på.
Du spør, hvorfor jeg skjælver så
jeg siger ei, jeg siger ei,
å Gud, at jeg elsker dig!


Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden.