Fridtjof Nansen (1932)/En ferd til Spitsbergen
Havforskerens verker og tokter kan vi ikke komme nœrmere inn på i denne boken.
Men vi vil allikevel Bla l»IZe med I^anBen pa nanB navlorBl(ninZBkerd til 3pitBr>er^en, eller Bvall?ard, i 1912. kor i nanB e^et BeiBl(ap a la et Zlvtt inn i nanB arbeide Bom navlorBl<er. Ln i Lerken vi ombord i lianB e^en bat «cVeBlem«3v», en Bterlc, liten vacnt, med tvl(!c iBNud av eil(, o^ pa bauZen, 17,7 m. lan^ 0Z 32 reZiBter tonn. Ln motor med 20 lieBtelcrelter. I^tBtvret lor navunderB«l(eiBer med motordrevet Bpill til a nale op Btallinene lra de Btore dvp, med nandBpill o^ lodde apparater, med man^e BI2ZB inBtrumenter 0^ greier lor N2vlorBlcerenB 2rbeide. Det er 7 M2NNB beBetnin^, iberegnet l>l2NBen oA nanB B«nn Xare, Bom bare er 15 ar, men en lcjempe Bom Bin lar. Det b^erer nordover i kr2MB larvann, oZ man^e minner dulclcer op. «Det er Bommer oz lred i liavetB eviZe lelc. »- I^o^en Bj«3kugler Bom Bvarte prildcer ut over den blanke ilåten. I.anZt ute balc liolmene glitrer Bolen i en vindBtripe. Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/147 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/148 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/149 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/150 Han sitter i kahytten, sent på kvelden, og skriver i dagboken. Men det er ikke tall og notater og resultater kra arbeidet med loddliner og vannnentere og vendetermometre og strømmålere han nu er optatt av. Øiet drømmer, og tankene er ute pa et annet hav, havet i menneskesinnet, i hans eget havdype og stemningsrike sinn. «Jeg arbeider hele dagen, og da ved dagslyset får drømmen og tanken ingen plass, bare jag efter a løse de uløste gåter i dypet. Men når jeg stanser fra arbeidet og ser op, er det blitt natt; fjell og »er og sjø drømmer i hvilende sommernatt, enkelte stjerner blinker blekt høit oppe, Jupiter står blank og gul i øst, og en stund speiler halvmånen sin gylne stripe i det Bilkeola vann, ut mot de dypblå eller. All dagens gjerning er langt, langt borte, det er en annen verden, og igjen er sjelen bare tanker og drømmer om alt det som ikke er dagens, og som ikke fonnes i ord.
Her, menneskebarn er du hjemme, men der er du også hjemme, det er som to vesener, fra to forskjellige kloder, den ene er handlingens, bare dagslysets og ar beidets, den annen bærer krav på noget annet, som finnes etsteds vest i solnedgangens skyriker eller i månens drømmeglans, eller lengst borte på de skjelvende stjerner.»