Fridtjof Nansen (1932)/Havforskeren
I Bteinbua på Frantz Josefs Land synes Nansen å ha tatt sig den hvil han unte sig, efter krafttaket i isen.
Alt året efter, i 1897, utkom «Fram over Polhavet», en bok i to svœre bind. Oversatt på mange sprog.
Dessuten er han i flere år optatt med å utgi, på engelsk, Fram-ferdens videnskapelige reBult2ter, i 6 Btore bind. klere videnBl(2pBmenn var nied pa dette. 3elv over tolc nan bindet om de oceanogr2liBl(e resultater, ferdens viktigste.
Fram-ferden førte Nansen helt over i oceanografien, videnskapen om havet.
Nansen blev en av de store banebrvtere i den videnskap.
Fra toktet med «Viking» i 1882 og inntil Grønlandsferden i 1888 var det havets dyreliv som var Nansens arbeidsfelt. Der vant han sine videnskapelige riddersporer, gullmedaljen og doktorgraden. Under Fram-ferden blev det havet selv. Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/143 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/144 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/145 vesentlig lra vekslinger i solens varmestråling. Solvar* men fremkaller vindene. Med endringer i solvarmen endres også vindene. Og dermed også havstrømmene. Derved blir luften varmere pa somme steder av jorden, p2 andre steder koldere Forfatterne mente at et fortsatt studium av disse forhold vilde gi slike resultater, at man vilde kunne forutsi været ikke bare for de nærmeste døgn, men også en temmelig lang tid, — uker og måneder fremover.
Hvis videnskapen kan na så langt, vil det ha en umåtelig betydning, for jordbruk og fiskeri og skibsfart, like inntil din egen friluftskjære person når en telttur på Hardangervidda skal avgjøres.