Fridtjof Nansen (1932)/Fram over Polhavet

FRAM OVER POLHAVET
TIDLIGERE POLARFERDER

De norske vikinger var de første polarfarere. Lenge før andre sjøfarende folk våget sig på å slippe kysten av syne, drog våre fedre rett til havs; i sine vikingbåter med råseil drog de over havet i nord og i vest, til Novaja Semlja og Spitsbergen, til Baffinsbukten, Newfoundland og Nord^Amerika, — et halvt årtusen før andre folk fant frem til de samme havstrøk. De fant og befolket Færøene og Island og Grønland.


Det var disse dristige seilere som gjennem hundrer av år bandt ringen av øer og land omkring Norskehavet isammen til Noregsveldet.

I åpne, tynnbordede båter og uten kompass våget de sig ut og fant frem, — eller de fant ikke frem og gikk nedenom. Ved Eirik Raudes bosetning på Grønland drog 25 skib fra Island, bare 14 nådde frem.

De drog ut, drevet av hvad? Av det som alltid har drevet utferdens folk, av eventyrlyst, av frihetstrang, av økonomiske grunner; men også av ren vitelyst og kunnskapstrang.

Vi hører om Ottar, hålogalendingen, som var ved kong Alfreds hoff i England, han drog nordom Norge helt til Hvitehavet, som han selv Bier, «han fikk en innskytelse og et ønske om a lære 2 kjenne og vise Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/78 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/79 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/80