Fridtjof Nansen (1932)/På ski mot polen

PÅ SKI MOT POLEN

Heie sommeren 1894 overveiet Nansen alle muligheter og umuligheter ved sin plan om et fremstøt, to mann sterk, på ski, med sleder og hunder, for å utforske omrader nœrmere polen.

Utpå høsten la han planen frem for Sverdrup og 19. november spurte han Hjalmar Johansen om han vilde bli med. Sverdrup var utenfor valg, han var uundvœrlig Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/114 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/115 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/116 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/117 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/118 Johansen skjøt min nund bak et koss, og jeg hans; — det var et tungt hverv.»

6. august nådde de nogen øer i den nordøstlige del av øgruppen Frants Josefs land.

15. august satte de for første gang pa to år foten på bart land, fem måneder efter at de drog fra Fram. De «nød i fulle drag landlivets gleder», de sprang som barn omkring på steinene, plukket mose og saksifraga og valmuer, og heiste det norske flagget. Og tang og sel og sjøfugl, — og det blå hav utover, — et jordens paradis for disse ismette karer.

Et stort leßtmaltid måtte til, — pemmikan og poteter, de siste, som var gjemt til denne feststund. Og til dessert et nytt håp om anå em i høst.

Men efter en dags roing møtte de igjen isen, efter lang tid igjen åpent vann, — et helt døgns seilas. Og så — stengt. De måtte overvintre.

Igjen smått med mat, men en morgen meldte en bjørn sig utenfor teltdøren. Nansens børsepipe stakk straks ut og bød den velkommen.