Kapittel 16: Kriminalpolitikk

Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Målet er å forbygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, derfor må vi ha en målrettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og på kriminalomsorgen. Vi vil foreta en gjennomgang av utdannings- og bemanningssituasjonen i hele justissektoren.

Forebygging

Med gode velferdstilbud for alle kan kriminalitet forbygges og mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. Når over 60 prosent av voldskriminaliteten begås i alkoholrus, er det viktig å fastholde en restriktiv ruspolitikk. Gode tilbud i psykiatri, helse og omsorg og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Det er viktig at forebyggende velferdstiltak, gode lokalsamfunn og fritids- og aktivitetstilbud for unge blir ivaretatt også som et ledd i arbeidet mot kriminalitet.

Regjeringen vil:

  • at politiet skal være effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt i sitt forhold til publikum, og skal ha tid og ressurser til forbyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet i politiet må få økt status.
  • videreutvikle samarbeidet mellom ulike etater om kriminalitetsforebyggende tiltak (Samordning av lokale tiltak) og vurdere innføring av Politiråd i kommunene.
  • endre Plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging.
  • sørge for gode rutiner for varsling av barnevernet og vurdere hvordan ordningen med barnevernskonsulenter kan spres til flere politistasjoner.
  • opprettholde en restriktiv ruspolitikk.
  • fremme opplæringstiltak med sikte på konfliktløsning og ikke-voldelig atferd som kan forebygge kriminalitet.

Politiet

Vi vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv blant annet ved å gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig. Vi vil øke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell.

Regjeringen vil:

  • styrke mannskapssiden i norsk politi slik at politireformens intensjoner oppfylles.
  • bedre vaktsamarbeidet slik at responstiden for publikum reduseres.
  • sørge for investeringer til utstyr og kjøretøy.
  • ha et fortsatt ubevæpnet politi med mulighet for effektiv fremskutt lagring av våpen.
  • at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Vi ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn.
  • Vurdere å innføre frister for behandling av straffesaker, deriblant uttak av tiltale.
  • intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet.
  • gå imot privatisering av myndighetenes strengeste tvangsutøvelse og ikke konkurranseutsette politi- og fengselsvesen. Vi vil videreutvikle ordningen med arrestforvarere og gjennomgå ordningen med fangetransport for å frigjøre ressurser for politiet. Vi vil avvikle forsøksordningen med privat fangetransport.
  • gjennomgå lovverket med sikte på en klarere regulering av private vaktselskaper.

Domstolene

Til tross for økt aktivitet er et stort antall saker er til en hver tid ubehandlet i domstolene. Regjeringen vil legge til rette for at saker behandles raskere. Vitner gir bedre og riktigere opplysninger kort tid etter hendelsen. Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon.

Regjeringen vil:

  • ha raskere straffesaksbehandling i domstolene for å få balanse i straffesakskjeden. For å få raskere straffesaksbehandling er bedre organisering mellom aktørene, samt mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring, større grad av skriftlighet og krav til aktørene i straffesaker om oppmøte viktig.
  • ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere.
  • heve inntektsgrensene for fri rettshjelp. Rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres.
  • i dialog med interesseorganisasjonene utrede en ordning der domstolene fastsetter maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker som barnefordeling og forbrukersaker.
  • arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning.

Kriminalomsorg

Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og kriminalpolitikk. Vi vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte.

Regjeringen vil:

  • utarbeide en konkret plan for avvikling av soningskøene, bygge flere fengsler. og utvide soningskapasiteten i flere eksisterende fengsler.
  • at det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene. Vi vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og adferdsendring.
  • utvide bruken av samfunnsstraff særlig for yngre lovbrytere. Vi vil styrke rusbehandlingstilbudet i og utenfor fengslene, styrke ettervernet og gjennomgå situasjonen for nye domfelte under 18 år.
  • styrke fengselsopplæringen og fengselsbibliotekene.
  • forske mer på årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken og effekten av tiltak må evalueres.

Vold og overgrep

Ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging enn i dag. Regjeringen vil sørge for en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at mennesker som blir berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelpen de trenger. Vi vil styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn. Det er behov for å styrke kunnskapen om vold og overgrep slik at barn kan få hjelp tidligst mulig. Kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper. Arbeidet med å beskytte barn skal gis høy prioritet, dette gjelder også når barn er vitner til vold og overgrep.

Regjeringen vil:

  • styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og vil videreutvikle ordningen med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre.
  • bedre erstatningsordningene for volds- og kriminalitetsofre, deriblant de pårørende. Både juridisk og medisinsk bistand må sikres.
  • lovfeste krisesentertilbudet, styrke tilbudet til incestofre og intensivere arbeidet mot vold mot kvinner og barn. Det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøverere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering.
  • styrke voldtektsofres rettssikkerhet, gi voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes, sørge for tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet, samt at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis. Vi vil sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.
  • intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Vi vil arbeide videre med å forhindre Internettrelaterte overgrep mot barn ved å pålegge nettleverandører filter og vurdere innføring av en «grooming-paragraf».
  • arbeide for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser.
  • utrede et prøveprosjekt med omvendt voldsalarm, der brudd på besøksforbud medfører tvungen bruk av alarm som varsler fornærmede ved nærvær.
  • styrke politiets arbeid for å nedkjempe såkalt trafficking, og gjøre det lettere for kvinner og barn som er utsatt for trafficking å få midlertidig opphold i Norge.
  • sikre et bedre helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep gjennom blant annet å vurdere opprettelse av et «barnas hus».

Samfunnssikkerhet

Åpne, moderne, teknologiske og demokratiske samfunn er sårbare. Samfunnet er sårbart blant annet fordi bortfall av noen få samfunnsinstallasjoner kan medføre store og uønskede inngrep i våre daglige liv. Samtidig kan ulike aktører og utfordringer true vår felles sikkerhet.

Samfunnssikkerhet dreier seg om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Dette inkluderer håndtering og oppfølging av utilsiktede og tilsiktede hendelser mot samfunnsstrukturer og den enkelte borger. Utilsiktede hendelser kan være ras, flom og andre naturkatastrofer, men også større ulykker, branner, eller andre kriser. Tilsiktede hendelser kan være planlagte aksjoner mot norske samfunnsstrukturer eller borgere, eksempelvis terroraksjoner, sabotasje, spionasje, og internasjonal kriminalitet i stort omfang.

Vår viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Regjeringen vil:

  • foreta en gjennomgang av Beredskapsloven for å avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner.
  • bedre det sivil-militære samarbeidet når det gjelder samfunnssikkerhet, inkludert beredskap i forhold til natur- og miljøkatastrofer.
  • økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning.
  • styrke beredskapen mot terror og sabotasjeaksjoner. Justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsområder skal avklares. Antiterrorstrategien i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det.
  • følge opp arbeidet med nytt felles digitalt nødnett for beredskapsetatene.

Tomtefestelov

Dagens lovgivning vedrørende tomtefeste, med tilhørende forskrifter, legges til grunn med følgende endringer:

  • Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. De som ikke ønsker innløsning tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks.
  • Regjeringen vil ta initiativ til å endre tomtefesteloven slik at boligfestere gis innløsningsrett annet hvert år, i motsetning til i dag hvert tiende år
  • Det gis ikke innløsningsrett for hytter i statsallmenning.
  • Det gis ikke innløsningsrett for hytter knyttet til landbruk og hvor festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter.