Soria Moria II/17
Kapittel 17: Innvandring og integrering
Regjeringen vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil ha en balansert og kontrollert innvandring og en konsekvent asylpolitikk.
Arbeidsinnvandring
Regjeringen vil føre en arbeidsinnvandringspolitikk som er brukervennlig, oversiktlig og forutsigbar, med bedre og mer helhetlig informasjon og raskere saksbehandlingstid. Arbeidsinnvandringspolitikken skal legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere nødvendig kvalifisert arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte. Dette skal bidra til å sikre god tilgang på arbeidskraft. Norske bedrifter og virksomheter skal kunne tiltrekke seg personer med relevant kompetanse fra utlandet.
Regjeringen er positiv til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som en følge av EU-utvidelsen. Arbeidsinnvandrere i Norge skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere, og skal informeres om sine plikter og rettigheter. Regjeringen vil sørge for at au-pair-ordningen bidrar til kulturutveksling, og ikke bidrar til sosial dumping av arbeidskraft.
Flyktning- og asylpolitikk
Regjeringen vil føre en konsekvent, rettferdig og rettsikker flyktning- og asylpolitikk. Vi bygger vår flyktning- og asylpolitikk på internasjonale konvensjoner.
Internasjonalt samarbeid, ansvarsfordeling og bistand til land i konflikt er derfor viktig. Regjeringen vil være med og ta et internasjonalt ansvar for å bekjempe årsakene til at mennesker må flykte, og bidra til å beskytte flyktninger fra ytterligere nedverdigelse og nød. Den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres hjem må styrkes. Det er en fordel for alle hvis færre føler seg tvunget til å reise på grunn av konflikt, krig og fattigdom.
UNHCRs anbefalinger skal veie tungt ved norske myndigheters vurderinger, men norske myndigheter foretar også en selvstendig vurdering. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.
Regjeringen vil styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge. Personer som ikke fyller vilkårene for opphold skal sendes raskt ut av Norge, og regjeringen vil styrke returarbeidet. Asylsøkere som har hatt opphold i andre land som er med i Dublin-samarbeidet, skal i all hovedsak returneres dit når dette følger av Dublin-regelverket. Som i alle saker vil det være en forutsetning at en retur ikke er i strid med vernet mot forfølgelse eller umenneskelig behandling.
Regjeringen vil redusere antallet personer uten behov for beskyttelse som søker asyl i Norge, og vil løpende vurdere behov for nye tiltak for å oppnå dette. Regjeringen vil arbeide for at Norge aktivt støtter og deltar i internasjonalt arbeid som understøtter en bedre ansvarsfordeling og sikrer likebehandling og felles minstestandarder i de ulike landene.
Norge vil ta sin del av ansvaret for flyktninger som trenger beskyttelse. Samtidig er regjeringen opptatt av at Norge ikke skal motta en uforholdsmessig stor andel av de asylsøkerne som kommer til Europa.
Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land. Regjeringen vil også aktivt iverksette tiltak for å begrense antallet personer som oppholder seg illegalt i Norge.
Regjeringen vil se nærmere på muligheten til å effektivisere den samlede utlendingsforvaltningen. Regjeringen vil med bakgrunn i anbefalingene fra det offentlige utvalget som er nedsatt, vurdere hvordan klagesaksbehandlingen bør organiseres for best å ivareta muligheten for politisk styring, rettssikkerhet, effektiv saksbehandling, samt legitimitet. Regjeringen vil be utvalget om å forsere arbeidet med en del-utredning vedrørende utøvelse av instruksjonsmyndighet.
Regjeringen vil:
- øke antallet kvoteflyktninger når antallet asylsøkere går betydelig ned. Regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger til minst 1500
- på bakgrunn av det offentlig nedsatte utvalgets anbefalninger vurdere mottakssystemet og tilbudet om innkvartering og tjenester til asylsøkere
- i større grad benytte adgangen til å frihetsberøve utlendinger som er i en utsendelsesprosess der det foreligger unndragelsesfare eller uavklart identitet, og vil åpne for at det også kan benyttes frihetsberøvelse ved rettens kjennelse i utsendelsesprosessen overfor personer som begår kriminelle handlinger og personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser
- vil vurdere dagens adgang til å fremme omgjøringsbegjæring
- utvide bruken av meldeplikt og pålegg om bestemt bosted blant annet overfor asylsøkere som ikke medvirker til sakens opplysning eller begår kriminalitet
- opprette et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)
- gjennomføre opptak av biometriske kjennetegn i visumsakene
- legge til rette for økt deltakelse og arbeidsrettet aktivitet og plikt til aktivitet for asylsøkerne på asylmottak
- fortsette arbeidet for å beskytte og yte bistand til ofre for menneskehandel. arbeide for større internasjonal innsats for internt fordrevne flyktninger
- styrke saksbehandlingskapasiteten og redusere saksbehandlingstiden i UDI
- bedre samarbeidet med kommunene om etablering av asylmottak
- sikre raskere bosetting av flyktninger som har fått oppholdstillatelse i kommune
- at flere med avslag bare skal gis tilbud om å bo i ventemottak fram til uttransportering kan gjennomføres. Regjeringen vil også vurdere returfremmende tiltak for barnefamilier
- redusere antallet personer uten behov for beskyttelse som søker asyl i Norge, og løpende vurdere behov for nye tiltak for å oppnå dette
- intensivere arbeidet med å få på plass gode returavtaler, føre en samlet og enhetlig returpolitikk og bruke bistands- og utviklingspolitikk til å understøtte arbeidet med å få til retur og reintegrering av personer uten lovlig opphold i Norge
- heve terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag
- innføre et generelt krav om fire års arbeid – og eller utdanning som vilkår for familieetablering
- støtte FNs høykommissær for flyktningers arbeid for å sikre og fremme flytningers rettigheter
Enslige mindreårige asylsøkere
Enslige mindreårige asylsøkere som kommer alene til landet er en særskilt sårbar gruppe. Regjeringen vil at barn i asylmottak og omsorgssentre skal få en god barnefaglig oppfølging, samt aktivitets- og opplæringstilbud. Barn som kommer alene skal få rask behandling av søknaden sin for rask retur til opprinnelseslandet eller bosetting i kommunene.
Regjeringen har som mål å gjennomføre overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i kommende fireårsperiode.
Regjeringen vil:
- etablere omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland
- arbeide for at barn i mottak eller omsorgssentre får en god barnefaglig oppfølging
- bidra til nok verger til enslige mindreårige asylsøkere
- arbeide for rask bosetting i kommunene av enslige mindreårige asylsøkere
Inkludering
Gjennom innvandringen til Norge har befolkningen blitt mer sammensatt. Dette er grunnleggende positivt. Regjeringen ønsker å bidra til at Norge er et inkluderende samfunn.
Velferdssamfunnet i Norge bygger på solidaritet, og på vilje til å yte og dele. Tillit til samfunnets institusjoner og innbyggerne imellom er en nødvendig forutsetning for dette samfunnet. Alle plikter å slutte opp om samfunnets lover og respektere demokratiske grunnverdier. En sterk velferdsstat bidrar til god integrering. Barnehageplass til alle, en god offentlig fellesskole, trygge helse og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk og en mangfoldig kultursatsning er derfor viktig for å lykkes i integreringsarbeidet.
Økt internasjonal mobilitet stiller det norske samfunnet overfor nye utfordringer. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn resten av befolkningen. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom, for å utjevne sosiale forskjeller og for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Særlig er det viktig at flere kvinner med innvandrerbakgrunn får mulighet til deltakelse i arbeidslivet.
Regjeringen vil vurdere tiltak for å hindre at så mange gutter med minoritetsbakgrunn faller ut av utdanningssystemet.
Innvandrere kommer til Norge med svært ulik bakgrunn og kompetanse, og ulike forutsetninger og behov. Rask bosetting av flyktninger i kommunene er viktig, og god integrering i lokalsamfunnet er av avgjørende betydning. Regjeringen vil stimulere idrettsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner til aktivt arbeide for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn må få et godt grunnlag for å kunne delta i samfunnet og ta selvstendige valg.
Regjeringen vil:
- arbeide for økt sysselsetting og lavere ledighet blant innvandrerbefolkningen. Vi vil ha særlig fokus på enkelte grupper av kvinner med lav sysselsetting
- sikre god gjennomføring og kvalitet i introduksjonsprogrammet og sikre god overgang til opplæring eller arbeid
- øke rett og plikt til norskopplæring fra 300 til 600 timer, samt innføre obligatorisk avsluttende prøve i norsk
- innføre krav for alle med plikt til norskopplæring om å ha bestått norskprøve eller statsborgerskapsprøve for å kunne få norsk statsborgerskap
- vurdere tiltak som kan føre til raskere bosetting av personer som har fått opphold i Norge
- arbeide mot diskriminering og for en inkluderende rekrutteringspolitikk, blant annet i samarbeid med arbeidslivets parter, slik at innvandreres kompetanse kommer til nytte i det norske samfunnet på alle nivåer i arbeidslivet
- vurdere endringer i integreringspolitikken på bakgrunn av det statlige utvalget som ser på sammenhengen mellom inn- og utvandring og utvikling av våre velferdsordninger
- vurdere endringer i språkopplæringen for minoriteter på bakgrunn av anbefalinger fra det offentlige utvalget som er oppnevnt
- gi flere mulighet til morsmålsopplæring. I en globalisert verden er tospråklighet en ressurs
- bedre samordningen av arbeidet for å følge opp norske barn i utlandet
- vurdere utvidelse av den statlige ordningen med at der hvor det finnes kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst en innkalles til intervju, til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale stillinger
- gjøre det enklere å få godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet
- nedsette et offentlig utvalg som skal se på muligheter og utfordringer i et flerkulturelt Norge og med bakgrunn i dette foreslå prinsipper og tiltak for inkluderings og integreringsarbeidet