Soria Moria II/4
Kapittel 4: Næringspolitikk
Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi vil satse videre på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling.
Eksportrettet industri og tjenesteleverandører utgjør en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Mange bedrifter er verdensledende innen sine områder. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og inntektspolitikk vil vi bidra til å videreutvikle industrien og andre eksportrettede næringer. Konkurransedyktige rammebetingelser og aktiv handelspolitikk er også viktig for å sikre konkurranseutsatt sektor.
Vi vil legge vekt på gode finansierings- og støtteordninger. Det er viktig å produsere varer og tjenester med høye krav til kompetanse som det er vanskelig for andre å kopiere. Satsing på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling er derfor helt sentralt i regjeringens næringspolitikk. Vi vil styrke kommersialiseringen av forskningsresultater. Vi vil legge til rette for utvikling og bruk av norsk miljøteknologi.
God omstillingsevne er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og er avgjørende for å lykkes i internasjonale markeder. Den norske modellen bidrar til omstilling og vi vil ta vare på og videreutvikle denne. Eksisterende bedrifter må videreutvikles og det skal legges til rette for entreprenørskap og på etablering av nye små og mellomstore bedrifter. Vi vil videreføre vårt arbeid med forenkling for å redusere bedriftenes rapporteringsutgifter.
Vi vil bidra aktivt til omstilling i næringslivet og tilrettelegging for nye og framtidsrettede næringer og arbeidsplasser. Vi vil snu utfordringer til muligheter for næringslivet gjennom å satse på fornybar energi og ny miljøteknologi.
Regjeringen vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Ivaretakelse av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Reiselivsnæringen må derfor sees i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk. Nord-Norge har unike reiselivstilbud, og må gis mulighet til å utløse sitt potensial.
Regjeringen vil gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet må være at bedrifter med gode og lønnsomme ideer kan få finansiering.
Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Staten skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier i norsk næringsliv. Regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling av norske naturressurser. Vi vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster. Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte.
I den neste eierskapsmeldingen vil regjeringen fortsette oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar: etikk, miljø og ledernes betingelser. Eierskapspolitikken skal fremdeles baseres på den etablerte ansvarsdeling mellom eier og selskap, og på prinsippene om god eierstyring. Målet er at selskaper hvor staten er eier skal være ledende i sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimareduserende teknologi.
Regjeringen vil:
- bidra til gode og konkurransedyktige rammebetingelser for norske bedrifter
- gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, herunder se på endringer i blant annet regnskapsloven og aksjeloven
- legge til rette for langsiktig krafttilgang for industrien på konkurransedyktige vilkår, blant annet gjennom en garantiordning for langsiktige kraftkontrakter, etablering av innkjøpskonsortium, økt tilgang på fornybar kraft og offentlig støtte til energigjenvinning i industrien
- videreføre rederiskatteordningen som ble vedtatt i 2007
- arbeide aktivt i IMO for strengere regelverk for sikkerhet og miljø i skipsfarten
- videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk
- følge opp den maritime strategien
- videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring
- styrke kunnskapen om Norge som reisemål og forsterke arbeidet med merkevarebygging og markedsføring av Norge som reisemål i inn- og utland
- øke satsingen på næringsrettet forskning og videreføre Skattefunn-ordningen
- satse på utvikling og bruk av miljøteknologi gjennom tilskudd og tiltak for å redusere utslipp gjennom miljøavgifter og avtaler med industrien
- legge til rette for nye bærekraftige arbeidsplasser i tjenesteytende næringer
- opprettholde de statlige eierandelene i viktige statlige selskaper, deriblant Telenor, Norsk Hydro, DnBNor og Statoil. Statkraft SF, Statnett og Statskog skal fortsatt være heleide statlige selskaper
- arbeide for å fremme norsk eksport av fisk og fiskeprodukter samt andre eksportinteresser i de pågående WTO-forhandlingene
- at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem
- det samlede virkemiddelapparatet rettet mot norsk næringsliv skal gjennomgås for å vurdere hvordan det i større grad enn i dag kan bidra til utvikling av miljøteknologi, fornybar energi og mer miljøvennlig produksjon
En variert landbruks- og matproduksjon over hele landet
Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.
Med sikte på å legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk vil regjeringen gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding.
Regjeringen vil:
- videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode
- gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding
- videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres
- sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet
- sikre et sterkt importvern som en viktig forutsetning for opprettholdelse av landbruksproduksjonen og en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri i hele landet. Norge skal arbeide internasjonalt for et internasjonalt rammeverk (EØS/WTO) som sikrer dette. Ved en eventuell ny WTO-avtale skal regjeringen ta i bruk alle de virkemidler avtalen gir til å sikre norsk landbruksproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av innekt. Eventuell videreutvikling av våre avtaler med EU må utformes på en gjensidig fordelaktig basis innenfor partenes respektive landbrukspolitikk
- gjøre landbruket til en del av klimaløsningen ved å følge opp St. meld. nr. 39 (2008-2009). Vurdere virkemidler for å utvikle biogassanlegg og industrielle verdikjeder for bioenergi med basis i landbrukets ressurser står her sentralt
- følge opp høringsnotatet om jordvernpolitikken, deriblant vurdere en hjemmel for varig vern av dyrket jord
- stå fast på det unntaket som vi fikk i EØS-avtalen om at det er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Vi skal videreføre en restriktiv holdning
- øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet
- sikre en livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursene, og som medvirker til å opprettholde samisk egenart. Vi vil evaluere reindriftsforvaltningen
- at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk
- stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og «inn på tunet»
- sikre grunnutdanning og videreutdanning i landbruket og øke konkurranse og innovasjonsaktiviteten i hele verdikjeden for mat og andre landbruksbaserte næringer gjennom økt satsing på kunnskap og forskning
Fiskeri- og havbrukspolitikk
Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Regjeringen vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene og spesielt havforsuringen vil påvirke de marine næringene og livet langs kysten. Vi vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. For å sikre en lønnsom fiskerinæring må ressursforvaltningen bli mer bærekraftig.
Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Regjeringen vil videreføre dagens strukturpolitikk og sikre flåten under 11 meter et tilstrekkelig kvotegrunnlag til å kunne drive lønnsomt.
Verdiskapingen av våre felles fiskeressurser skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.
Regjeringen vil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.
Fiskerimyndighetene skal løpende vurdere behovet for å tildele nye fiskerettigheter for å sikre rekrutteringen av unge fiskere, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske hensyn. Nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil 10 prosent av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter, for å sikre sysselsettingen i industrien.
Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Derfor vil regjeringen styrke den marine forskningen, og stimulere til omstilling og nyskaping.
Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på vårt fortrinn med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet. Regjeringen vil legge til rette for økt videreforedling i Norge, blant annet ved å sikre industrien stabil helårig tilgang på råstoff.
Det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn. Arbeidet med å redusere lakselus og rømming vil bli høyt prioritert.
Det meste av sjømaten som blir produsert i Norge eksporteres. Derfor skal arbeidet med å sikre markedsadgang ha høy prioritet.
Regjeringen vil:
- sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene
- sikre god ressurskontroll i fiskeriene og bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, blant annet gjennom Kystvaktens nærvær og flyovervåkning
- arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk
- sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom avsetning til føringsordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering
- opprettholde deltakerloven og råfiskloven
- ha fokus på at verdiskapingen innen sjømatnæringen kan økes gjennom bedre samhandling i hele verdikjeden
- styrke den marine forskningen
- styrke kunnskapen om hvilke effekter klimaendringer vil ha på havets økosystemer og det kystbaserte næringslivet
- forebygge arealkonflikter og legge til rette for sameksistens mellom de ulike aktørene som benytter kystsonen
- styrke den nasjonale satsingen på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter
- følge opp regjeringens strategi for marin bioprospektering
- ikke tillate torskeoppdrett i gyteområde for villtorsk
Forbrukerpolitikk
Trygge, velinformerte og aktive forbrukere er viktig for godt fungerende markeder og økonomisk utvikling. Den enkelte forbruker kan føle seg maktesløs mot selskapenes informasjonsovertak og store muligheter for markedspåvirkning. Regjeringen vil derfor sikre forbrukernes rettigheter.
Sammenhengen mellom forbruk, miljø og klima skal synliggjøres. Barn og unge skal skjermes mot markedsføringspress, offentlige arenaer som skole skal være reklamefrie.
Regjeringen vil:
- gjennomgå boligkjøpernes rettigheter ved kjøp av ny og brukt bolig, jf blant annet NOU 2009:6
- arbeide for å sikre forbrukernes rettigheter ved kjøp av håndverkertjenester
- bidra til å videreutvikle nøytrale informasjonskanaler for pris og kvalitet, for eksempel gjennom flere prisportaler
- videreutvikle finansportalen som den sentrale forbrukerveiledningen innenfor finansielle tjenester og produkter
- foreta en helhetlig gjennomgang av forbrukervernet innen finansområdet og særlig styrke tilsyn og kontroll med produktutvikling og markedsføring av finansielle produkter overfor forbrukerne
- gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll
- opprettholde dagens forbud mot politisk reklame på TV