Wikikilden:Underprosjekter/Bibelen

Underprosjekt: Bibelen

Bibelen er kristendommens hellige bok. Den er en samling av 66 bøker: 39 bøker fra den jødiske tradisjonen utgjør det gamle testamentet, og 27 bøker i det nye testamentet forteller om Jesu nye pakt med verden. De første oversettelsene av Bibelen til norsk, ble gjort til norrønt. I løpet av dansketiden frem til midten av 1800-tallet forelå Bibelen bare på dansk, men man begynte da å oversette deler av Bibelen til norsk. De første komplette utgavene av Bibelen på norsk, ble gitt ut tidlig på 1900-tallet.

Dette underprosjektet ønsker å samle alle Bibel-oversettelser, både komplette Bibel-oversettelser (alle de 66 bøkene), og delvise Bibel-oversettelser (f.eks. enkle bøker), som er falt i det fri.

Oversikt

Hovedside: Bibelen

Ikke alle de enkelte undersidene er opprettet enda: De som er opprettet har alle minst én utgave av den aktuelle bibelteksten tilgjengelig.

Hvordan kan jeg bidra

Du kan bidra med å lese korrektur. Finn en utgave av Bibelen du vil lese korrektur på og sett i gang! Du finner mer informasjon på Hjelp:Korrekturlesing.

Hvordan kan jeg få mer informasjon?

Still spørsmålene dine på Wikikilden:Kontoret. Se også hjelpesidene.

Retningslinjer

Oppsett for transklusjon

Hovedsiden for prosjektet er Bibelen, denne skal lenke til alle versjoner av Bibelen som er tilgjengelige på norsk Wikikilden. I tillegg er den en innholdsfortegnelse for Bibelens 66 bøker. Hver av disse 66 bøkene, er òg bare en inngangsfortegnelse, som lenker til hver utgave av denne boken som er tilgjengelig på norsk Wikikilden. Dersom en bok har blitt gitt ut for seg selv (Som en delvis oversettelse), skal den ikke lenkes til fra forsiden Bibelen, men fra den respektive bok-forsiden. På forsidene for hver enkelt bok, sorteres bøkene kronologisk fra eldste til nyeste oversettelse. Bøkene lenkes til i dette formatet: [[Navn på spesifikk oversettelse]], oversatt av XXXX (ÅÅÅÅ, landsmål/riksmål/bokmål/nynorsk). XXXX står her for forfatterens navn, mens ÅÅÅÅ er årstallet oversettelsen ble gitt ut. Når det gjelder målform, er det naturlig at vi for publikasjoner fra før 1929 angir disse som enten landsmål/riksmål, men for senere oversettelser bruker betegnelsene bokmål/nynorsk.

Transklusjon av bøker gjøres slik at hele boken transkluderes til én side. Dvs. at en hel Bibel-oversettelse vil transkluderes til 66 sider i tillegg til forsiden. (Dersom Bibel-utgaven har et eller flere forord, vil disse også transkluderes til andre sider, det samme gjelder bibelutgaver som inneholder de apokryfiske skriftene.) For hele bibeloversettelser skal bøkene transkulderes etter denne modellen: Oversettelsens forside blir: [[Bibelen (ÅÅÅÅ)]], bøkene transkluderes til undersider: [[Bibelen (ÅÅÅÅ)/Matteus]]. Når det gjelder navnet på bøkene, bruker vi navnet på boken, slik det er oppgitt i oversettelsen, dvs. f.eks. «Matteus’s Evangelium», «Apostelen Pauli Brev» el.l., selv om dette ikke er de navnene vi vanligvis bruker på norsk. Delvise oversettelser transkluderes til det som er mest logisk: Hvis oversettelsen er nesten komplett, kan man lage et oppsett som minner om oppsettet for en hel bibel, men utelate de bøkene denne oversettelsen ikke inneholder. Dette er òg det vi gjør for rene nytsetament: De følger samme oppsett som for en Bibel. Hvis oversettelsen består av bare én bok (eller et annet lavt antall bøker) er det gjerne mer naturlig å transkludere disse som egne verk.

Oppsett for korrekturlesing

Bøkene skal korrekturleses mest mulig tro til originalen. Når det gjelder oppsettet, betyr det at der Bibel-teksten er delt opp i avsnitt, uavhengig av vers, skal vår tekst reflektere dette, der oversettelsen starter hvert vers på en ny linje, skal vår tekst også gjøre dette, noe som lett gjøres ved å sette <br /> på slutten av hvert vers. I motsetning til de fleste trykte utgaver av Bibelen som presenterer teksten over to spalter, setter vi teksten i bare en spalte, ettersom dette gjør seg bedre på en skjerm.

Noen Bibel-oversettelser starter hvert kapittel med et kort kapittel-sammendrag. Denne skal vi da ta med. Teksten kopieres inn, mest mulig tro til slik den er i originalen. Denne er ofte skrevet med litt mindre skrift enn selve hovedteksten, da legger vi den innenfor <small></small>-tagger.

Bok-tittelen vil gjengis i header-en til den enkelte bok, derfor skal denne stå i skjult tekst, eller i hodet på siden, slik at den ikke transkluderes. Hvordan denne kopieres er derfor irrelevant, men for å være tro mot Wikikildens prinsipper, bør den være mest mulig lik originalen.

Kapitler settes inn med malen {{kapittel}}. Denne tar to parametre: Den første er tallet på kapittelet, det andre er navnet på kapittelet slik det står i originalen. F.eks. for det 3. kapitlet i en bok som har tittelen «tridje kapitlet», vil vi skrive {{kapittel|3|Tridje kapitlet}}. Malen gjør skriften for kapitlet litt større enn vanlig, og sentrerer den på siden. Den lager også et anker, som gjør at man kan lage en lenke til et spesifikt kapittel ved å legge til #XX bak bokens tittel i en lenke, som vil lage en lenke til denne bokens kapittel XX.

Vers nummereres med malen {{vers}}. Denne tar også to parametre: Det første er tallet på kapitlet dette verset er en del av, det andre er tallet på verset. Det vil si at for vers 16 av en boks 3. kapittel, skriver vi {{vers|3|16}}. Tallet for verset vil vises forhøyet i blått. Det er et lite mellomrom i malen, så det er best å ikke sette mellomrom mellom malen og det første ordet i verset; på denne måten unngår vi å få et linjeskift rett etter versetallet. Malen lager et anker til verset, og gjør at man kan lage en lenke til et spesifikt vers. Dette gjøres ved å legge #XX:YY bak bokens tittel, som vil lage en lenke til vers YY i denne bokens kapittel XX.

Noen av Bibelens bøker inneholder ikke kapitler; de har kun vers, for disse brukes malen {{versU}}; denne tar ett parameter, og det er tallet på verset. Denne tillater lenking til spesifikke vers ved å legge #XX etter bokens tittel. Versets tall vil, som med malne {{vers}} vises hevet og i blått.

Bibel-oversettelser

De følgende Bibel-oversettelsene er tilgjengelige på norsk Wikikilden, og vi arbeider med å fullføre transkripsjon og korrekturlesingen av dem.

Stjórn

Stjórn er sannsynligvis den første oversettelsen av Bibelen til norsk (norrønt). Denne oversettelsen er ikke komplett – kun noen bøker fra det gamle testamentet inngår i den.

Trende Bibelske Bøger, nemlig: Ruth, Esther og Judiths, udi Riim (1721)

Petter Dass fremstiller her to gammeltestamentlige bøker og den deuterokanoniske Judits bok i rims form. Noe som er spennende, er at alle handler om kvinner.

Jakobs Brev (1799)

Peder Olivarius Bugge gjør her et forsøk på å oversette Jakobs brev.

Pauli Brev til de Galater (1800)

Peder Olivarius Bugges oversettelse av Paulus' brev til galaterne, med bemerkninger.

Vor Herres og Frelsers Jesu Christi nye Testamente (1856)

Dette NT er 7ende utgave utgitt i 1856, vi må finne hvilken oversettelse det er som brukes i den.

Brevet til de Ebræer (1864)

John Stenersen går gjennom Hebreerbrevet, vers for vers, og forklarer versenes betydning.

Markusevangeliet (1870)

All tekst lagt inn, korrekturlesing gjenstår.

Kanskje den første fullstendige oversettelsen av en hel bok i Bibelen til norsk (landsmål). I motsetning til andre utgaver av Bibelen fra samme tidsperiode, har denne delt teksten inn i avsnitt, istedenfor at hvert vers begynner på en ny linje. Oversatt til landsmål.

Mattæus's Evangelium (1884)

Volrath Vogts oversettelse av Evangeliet etter Matteus. Oversatt til riksmål.

Det nye Testamente (1889)

Den første fullstendige oversettelsen av NT til nynorsk. Den kopien vi har her er satt sammen av forskjellige bøker utgitt hver for seg, i forskjellige ord, derfor har den ikke noen egen tittelside.

Bibelen (1891)

Bibel-utgaven fra 1891. Oversatt til riksmål.

Psalmernes Bog (1893)

Et verk om salmene i to deler: Den første er en diskusjon over salmenes betydning, den andre delen er salmene selv.

Bibelhistorie for Folkeskolen (1931)

Volrath Vogt gjenforteller Bibelhistorien.