Gyldendal Norsk Forlag (s. 107-108).

Sirenen skjelver i et frydeskrik!
En arbeidsdag er gått, og hvilen venter.
Den store porten svinger op, og lik
en flokk av kalver tumler unge jenter
med blanke øiner ut i dagens lys.
Nu skal de ta sig fri og det med renter!
De skotter til fabrikken med et gys:
— Den er det snart på tide pokkern henter!

For det er vår, ja det er vår i by!
Det synes tydelig på gatens bjerker,
som står og bruser modige og kry
i sine fine, lysegrønne serker.
At de er spinkle, så man skjelner hvert et ben,
det er det ingen av dem selv som merker.
For nye safter suser i hver gren,
og selv i by gjør våren underverker!

Fabrikkens piker har det også sånn
at de må bruse litt i vårens kvelder.
— Se henne der hvor hun er sped og blond
og blå i øinene som blåe bjeller!
Se hennes smil imot den unge slusk
som står og venter! — Er de ektefeller?
De har nok leilighet i hver en busk
i Grefsenåsen, nu når dagen heller!


De unge kvinner! Å, jeg unner dem
en ungdom vill og glad som denne våren!
For tidsnok får de unger, mann og hjem
her borti gaten i den store gården.
Og tidsnok får de bitterhetens smil
og slitets farve i de unge øine…
— — Sirenen tier. Det er arbeidshvil.
De muntre jenter er for lenge siden fløine!