Wikikilden:Kontoret/Arkiv/2012

Dette er et arkiv. Vennligst ikke foreta endringer her. Aktive diskusjoner foregår på Wikikilden:Kontoret

Hvor mange løver? rediger

denne siden i foredraget «Piræus-Løven», snakker forfatteren om at flere marmorløver ble tatt med som krigsbytte fra Athen til Venezia. Ettersom denne teksten kun handler om en løve, virker det litt underlig at det plutselig står «Marmorløverne», siden det frem til da bae har vært snakk om løvenen. Er dette en trykkfeil som vi kan rette, eller er det det det faktisk står?

Ifølge commons ser det ut til at det finnes minst fire løver, men bare én med runeinnskrift på. Uansett ville jeg ikke ha rettet det, for det er bedre å la en «trykkfeil» stå enn å gjøre en feilaktig endring. Kåre-Olav 8. jan 2012 kl. 23:34 (CET)
Ja, jeg er forsåvidt enig. Det ser ut til å være snakk om >1 løve. Det var uansett en veldig rar trykkfeil: å bruke flertall istedetfor entall. V85 14. jan 2012 kl. 14:03 (CET)

etterlysning av dikt. rediger


etterlysning av dikt. rediger


Announcing Wikipedia 1.19 beta rediger

Wikimedia Foundation is getting ready to push out 1.19 to all the WMF-hosted wikis. As we finish wrapping up our code review, you can test the new version right now on beta.wmflabs.org. For more information, please read the release notes or the start of the final announcement.

The following are the areas that you will probably be most interested in:

  • Faster loading of javascript files makes dependency tracking more important.
  • New common*.css files usable by skins instead of having to copy piles of generic styles from MonoBook or Vector's css.
  • The default user signature now contains a talk link in addition to the user link.
  • Searching blocked usernames in block log is now clearer.
  • Better timezone recognition in user preferences.
  • Improved diff readability for colorblind people.
  • The interwiki links table can now be accessed also when the interwiki cache is used (used in the API and the Interwiki extension).
  • More gender support (for instance in logs and user lists).
  • Language converter improved, e.g. it now works depending on the page content language.
  • Time and number-formatting magic words also now depend on the page content language.
  • Bidirectional support further improved after 1.18.

Report any problems on the labs beta wiki and we'll work to address them before they software is released to the production wikis.

Note that this cluster does have SUL but it is not integrated with SUL in production, so you'll need to create another account. You should avoid using the same password as you use here. — Global message delivery 15. jan 2012 kl. 17:27 (CET)

Wsexport: an automatic export tool for Wikisource rediger

Hello, and first sorry for this automatic delivery message.

An export tool for Wikisource books, Wsexport, is currently in active development. It is a tool for exporting Wikisource's texts in EPUB, ODT and other file formats. It was created for French Wikisource, but it's also available for the other Wikisource subdomains. It can be used directly from its page on Toolserver.org (for texts in all languages, use "www" for oldwikisource), or browsing http://wsexport.fr.nf (currently only for French Wikisource's texts).

In order to work, the tool need some configuration from your Wikisource subdomain, This page explains how to do it. Currently French, Italian, English, and German Wikisource does it.

You will find more information on The global Scriptorium. Ask here for all question.

This message was distributed to all Wikisources using the Global message delivery system. If you want to use it to send your messages, ask for permission here. Tpt (d) 15. jan 2012 kl. 22:18 (CET)

Kommer URAA-beslutet att radera några böcker från no.wikisource? Finns det behov att flytta något till Prosjekt Runeberg? --LA2 19. jan 2012 kl. 13:25 (CET)

Slik jeg forstår URAA, er det fire tekster på :no:s som faller innenfor (eller utenfor, alt etter som man ser det): Rasehygiene, Rasehygiene (utdrag), Det norske program for rasehygiene og Fridtjof Nansens saga. Såvidt jeg kan se, er resten av tekstene våre enten utgitt før 1923, eller PD-old. Er det behov for å flytte dem til PR? Ja, i den grad vi ønsker at disse skal være tilgjengelig på nettet inntil den gjenopprettede opphavsbeskyttelsen utgår. 19. jan 2012 kl. 20:15 (CET)

MediaWiki 1.19 rediger

(Apologies if this message isn't in your language.) The Wikimedia Foundation is planning to upgrade MediaWiki (the software powering this wiki) to its latest version this month. You can help to test it before it is enabled, to avoid disruption and breakage. More information is available in the full announcement. Thank you for your understanding.

Guillaume Paumier, via the Global message delivery system (wrong page? You can fix it.). 12. feb 2012 kl. 16:13 (CET)

Bot flag for GedawyBot rediger

  • Bot  : GedawyBot
  • Operator  : M.Gedawy
  • Programming Language(s)  : Python (pywikipedia)
  • Function Summary  : Interwiki
  • Contributions  : see here
  • Already has bot flag on  : +150 wikis

I will make another request on meta. Thank you.--M.Gedawy 16. feb 2012 kl. 16:47 (CET)

Hi, I want to make another function please: I want to use my bot to welcome new users by creating their talk pages with {{subst:velkommen|~~~~}}
I'll use a modified script from Welcome.py. My bot already does this function on Arabic wikis (See this for an example). I'll start this function if there was no opposition after a week. Best regards.--M.Gedawy 11. mar 2012 kl. 03:59 (CET)

Ole Jacob Broch rediger

Hittat en kul mattebok av Ole Jacob Broch: Den höiere matematik från 1861, utgiven i Christiania (Oslo).

Det ser inte ut att vara någon lätt bok att lägga in med alla matematik-formler, men vem har sagt att det ska vara lätt...

Först vill jag försäkra mig om att den passar här och inte på da:, (Jag ser inte alltid skillnad på norsk och dansk) och sedan vill jag höra om ni ser ngn version på nätet av boken, som redan är skannad och färdig att ladda upp? SJälv har jag ingen möjlighet att ladda upp ngn djvu eller pdf, utan det blir i så fall cirka 240 jpg-filer...

Sedan kommer det med all säkerhet att ta sin lilla tid, men det gör inget... -- Lavallen (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 17:18 (CET)

«Alt» som er utgitt i Norge, ansees for å være «norsk». Broch er videre født i Norge, og jobbet ved Universitetet i Kristiania, så den boken faller helt klart innenfor rammene for dette prosjektet.
NBD har en bok av omtalte forfatter som heter Forelæsninger over den höiere matematik, utgitt 1861. Hvis det er denne boken nevner, så er den allerede scannet, og det er bare å laste den ned, for så å laste den opp til Commons. ;-) V85 (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 18:40 (CET)
Ja, "Forelæsninger over" stod det visst också... -- Lavallen (diskusjon) 28. feb 2012 kl. 09:00 (CET)

Jeg tenkte at det kanskje ville vært ryddigere om vi tok de emnene vi nå har, og flyttet dem fra prosjektnavnerommet til Portalnavnerommet. Slik vi bruker emner nå, er de jo tross alt mer portaler enn noe annet. F.eks. flyttes da Wikikilden:Grunnloven til Portal:Grunnloven og Wikikilden:Språk til Portal:Språk. En del andre tekster, som nå er i hovednavnerommet kunne også med fordel flyttes på den måten, f.eks. Slaget ved Alvøen flyttes til Portal:Slaget ved Alvøen og Bibelen (og de separate undersidene for bibelske bøker) flyttes til Portal:Bibelen. Kva tykkjer dykk om det? V85 (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 17:48 (CET)

Ja det virker som en god idé. Engelsk wikisource ser ut til å ha valgt en slik fremgangsmåte. (en:Portal:Portals) Flere emnesider vil gjøre det mye lettere å bevege seg rundt på Wikikilden. Kategorisystemet vårt er jo ikke særlig velutviklet. Kåre-Olav (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 21:01 (CET)
Jeg tenker at de to (kategorier og portaler) har forskjellige funksjoner og komplementerer hverandre. Foreløbig tror jeg vi er beskjemmet av at vi har så få tekster, og at disse handler om så mange forskjellige emner (osv.) at uansett hva slags system vi lager, blir det rart. Wikikilden:Grunnloven har, f.eks. bare fire tekster på seg.
Men, jeg foreslår at vi ber Bugzilla opprette :Portal:-navnerommet, og deretter begynne å flytte de nevnte sidene over til dette NS. V85 (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 19:16 (CET)

Survey invitation rediger

First, I apologize that part of this message is in English. If you can assist by translating it for your local community, I would greatly appreciate it.

The Wikimedia Foundation would like to invite you to take part in a brief survey.

Med denne rundspørringen håper Wikimedia-stiftelsen å kunne finne ut av hvilke ressurser wikimedianerne ønsker og behøver (noe kan kreve finansielle midler) og hvordan de skal prioriteres. Ikke alle programmer fra stiftelsen er med her (kjerneoppgaverne er særlig unntatt) – det behandles kun ressurser som individuelle bidragsytere eller organisasjoner som er tilknyttet Wikimedia, som lokalavdelinger, kan søke om.

Målet er her å identifisere, hva DU (eller grupper som lokalavdelinger eller klubber) kunne være interessert i og å oppstille muligheterne etter forkjærlighet. Vi har på denne listen ikke inkludert ting som "holde serverne kjørende", fordi de ikke er individuelle bidragsyteres eller frivillige organisasjoners ansvar. Denne rundspørringen har til hensikt å fortelle oss, hvilke prioriteringer av midlerne bidragsyterne stemmer overens med eller ikke.

To read more about the survey, and to take part, please visit the survey page. You may select the language in which to take the survey with the pull-down menu at the top.

This invitation is being sent only to those projects where the survey has been translated in full or in majority into your language. It is, however, open to any contributor from any project. Please feel free to share the link with other Wikimedians and to invite their participation.

If you have any questions for me, please address them to my talk page, since I won’t be able to keep an eye at every point where I place the notice.

Thank you! --Mdennis (WMF) (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 19:45 (CET)

Tiltalebeslutningen mot Breivik rediger

Er det OK å publisere tiltalebeslutningen i Breivik-saken her? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 188.151.24.50 (diskusjon · bidrag)

Først, dersom det skal publiseres, må det gjøres i henhold til Wikikildens retningslinjer. Dvs. at dokumentet scannes inn og lastes opp på Commons, slik at vi kan lage en Indeks-side her som kan brukes til korrekturlesning. Hjelp:Korrekturlesing forteller deg mer om hvordan dette fungerer.
Dernest: Spørsmålet om teksten kan legges inn her, er et spørsmål om tiltalebeslutningen er fri. Fri vil si at tiden for opphavsbeskyttelse er utgått (vanligvis 70 år etter opphavsmannens død) eller at teksten er blitt gitt ut under en fri lisens (teksten kan brukes fritt, av hvem som helst, til hvilket som helst formål). Tiltalebeslutningen ser ut til å falle under «Verk av det offentlige», som er unntatt opphavsbestemmelser. (For mer informasjon, se lisensmalen Template:PD-NorwayGov på Commons.) Kan tiltalebeslutningen passe inn under det som er definert uten vern i loven: «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern.»? En tiltalebeslutning er tross alt ikke en rettsavgjørelse. V85 (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 19:32 (CET)

Skrivfel rediger

I Side:Forelæsninger over den höiere mathematik.pdf/12 finns det en formel längst upp som jag tolkar som:

 

men det blir matematiskt galet mot föregående sida och resonemanget som följer på samma side.

Istället tolkar jag det som att det ska stå:

 

Finns det ngn policy här på no:wikikilden emot att rätta vad som troligen är en feltolkning av författarens manus? -- Lavallen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 11:37 (CET)

Det er tilsvarende som på :sv: Vi bruker malene Mal:Rettelse og Mal:Korreksjon. Rettelse brukes der vi som korrekturleser finner en feil og retter den, mens Korreksjon brukes for å endre skrivefeil i tråd med en liste over Korreksjoner/Trykkfeil som er oppgitt i boken. Det er ikke snakk om noen policy, det er snarere en ad hoc løsning, men den brukes hyppig. V85 (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 15:19 (CET)
Det är nog i praktiken så att det finns en policy på sv: att man får korrigera ett uppenbart fel (men ingen om att man måste), men ingen policy att man måste använda en mal. I Fjellstedt finns tex ofta felen i samband med hänvisningar, och där är det ofta olämpligt att sätta in en rettelse-mal. -- Lavallen (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 15:55 (CET)

E-bøker rediger

Jeg forsøkte å oppdatere header-malen slik at det blir mulig å eksportere e-bøker (se [1]), og valgte da for enkelthets skyld å kopiere den tilsvarende malen fra fr.wikisource. Etter å ha tatt et par stikkprøver ser det ikke ut som om noe gikk galt, men hvis noen oppdager noe, gi beskjed. Kåre-Olav (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 18:12 (CET)

Jag försöker fixa ngt för Side:Forelæsninger over den höiere mathematik.pdf/13, men tabellen i mitten ger mig lite problem. På Bruker:Lavallen/Tabellvariant har jag överst gjort en kopia på det som ligger i Siden nu, och under en annan variant som innehåller tabellformat också. Jag tycker nog det ser mer likt boksidan i tabellvarianten, men jag får inte riktigt till övre vänstre hörnet...

Några ideer? -- Lavallen (diskusjon) 24. mar 2012 kl. 20:58 (CET)

Nordahl Grieg rediger

Om jeg har forstått reglene for når verk faller i fri korrekt så vil Nordahl Griegs verk bli frie 1. januar 2014, i og med at han ble drept 2. desember 1943. Jeg er en stor, men kritisk beundrer av hans verk og virke og jeg vil gjerne bidra til at de er så tilgjengelige som mulig.

Hva om vi organiserer et arbeid så alt av hans verk - absolutt alt, er ferdig tastet inn så det med ett slag kan legges ut her ved midnatt 1. januar 2014? Jeg vil bidra til å realisere et slikt prosjekt, og mediemessig kan det også kanskje gi noe omtale, i og med at alt blir gjort tilgjengelig på en gang. Dersom det er et krav at tekst skal underbygges ved skannede versjoner av samme så kan jeg gjerne bidra til dette. mvh - Ulflarsen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 11:25 (CEST)

Hei, det er riktig at N. G. faller i det fri 1. januar 2014. [Må likevel skyte inn en liten advarsel. Wikimedia-serverne står nemlig i USA, hvor det er andre regler (1922-regelen) som gjelder. Det foregår en debatt om hvorvidt de amerikanske eller de lokale opphavsrettsreglene skal gjelde for de ulike wikiene, og Wikikilden må antakelig rette seg etter det som blir bestemt av Wikimedia-stiftelsen.] Ellers tror jeg nok det er urealistisk å få alle N. G.-verkene ferdige til 1. januar 2014, ettersom arbeidsmetoden vår jo forutsetter at bøkene er scannet inn og lagt på Commons. Med mindre du har tenkt å korrekturlese alt alene... Da tror jeg det ville være mer realistisk dersom du satte deg fore å scanne inn disse verkene frem mot 1. januar 2014, slik at arbeidet med korrekturlesningen kunne begynne fra den dagen. Til slutt kan jeg opplyse at vi ikke taster inn tekstene våre, vi kjører automatisk tekstgjenkjenning på scannede bilder av teksten og retter de eventuelle feilene som måtte ha oppstått. Det er langt mer effektivt...  Kåre-Olav (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 22:38 (CEST)
Ok - da avventer jeg inntil diskusjonen du nevnte har konkludert. Jeg kan gjerne bidra med skanning, om det er noen tips om hvordan det gjøres mest effektivt så tar jeg gjerne mot det. mvh Ulflarsen (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 15:55 (CEST)
Jeg synes dette er et godt initiativ, til tross for vanskeligheter vis-à-vis URAA. (Jeg har lagt merke til at mange norske bøker har en engelsk Copyright-notice, og dette relaterer tilbake til URAA og hvorvidt den forlengede opphavsretten da gjelder, men uten at jeg husker hvordan dette fungerer.) En måte å synliggjøre Wikikilden på, ville nettopp være å «henge oss på» slike jubiléer, enten det er for forfatteren, eller utgivelsen av en bok. VG hadde nylig en artikkel om at det er oss, dugnadsfolket, som er pådriverne for at PD-tekst skal bli allment tilgjengelig: [2] (men de nevner bare Gutenberg, og ikke oss).
Hovedproblemet for oss, er som K-O skriver hvor raskt det vil være mulig å få ferdig transkripsjonen av verkene. Det du foreslår med at alle tekstene legges ut, helt ferdige den 1.1.2014, kl. 00.01 vil ikke la seg gjøre, siden vi må ha tekstene på Commons for å kunne jobbe med dem. Men det hadde kanskje gått an å gjøre noe annet. Det bryter jo litt med wiki-modellen, men man kan jo tenke seg en off-wiki «arbeidsgruppe» som gjorde teksten klar fram mot 1.1.2014, f.eks. på e-post, og så raskt som mulig etter det, ble den teksten arbeidsgruppen hadde korrekturlest gjort tilgjengelig for allmennheten.
Uansett, er den store bøygen (foreløbig) scanning, så hvis vi (du?) kunne fått det unnagjort, så er vi klare til å begynne korrekturlesningen, uavhengig av om vi må vente til 2014 eller om det gjøres før på e-post. V85 (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 21:05 (CEST)
Veldig bra initiativ, dette burde gi en mulighet til litt mer oppmerksomhet om Wikikilden. Så jeg er klar til å bidra med korrekturlesing når scannede tekster foreligger. --Kaitil (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 23:06 (CEST)
En mulighet er å bruke Wikilivres til dette prosjektet. Wikilivres er, som suffikset tilsier, basert i Canada, der opphavsretten utløper kun 50 år etter opphavsmannens død. Selv om Wikilivres ikke er en del av Wikimedia, baserer den seg på å være et supplement til Wikikilden, så det vil være naturlig at straks verk som finnes der (i dette tilfellet Griegs verker), overføres til Wikikilden.
Jeg har aldri bidratt særlig mye der, og jeg har heller ikke vært borti verk som er blitt overført derfra til WK, så jeg vet ikke hvordan det ville blitt gjort, men jeg antar at slike verk flyttes fra Wikilivres til Wikikilden, og deretter slettes fra Wikilivres, med en henvisning hit. V85 (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 21:34 (CEST)[svar]

Rettssak i 1691 rediger

Hei!

I forbindelse med slektsgranskning har jeg fått et dokument av en slektning. Det er en kopi av en renskriving på skrivemaskin på åttitallet av en slektsgransker. Selve dokumentet er fra tingbøkene fra 1690-årene, som jeg ikke har sett selv, der en bonde i Flå i Hallingdal blir dømt for å ha drept sin kone ved drukning. Siden jeg hadde ønske om å lette språket til bruk i min egen slektssamling (jeg er direkte etterkommer av morderen, og sikkert ikke alene om det!) har jeg lagt den inn på pc'en på originalspråk. Historien i seg selv er spennende som en krimroman og vitnesbyrd forteller om ektemannens grusomheter mot kona. En mengde tidstypiske trekk kommer fram; overtro, skikker og formelt språk, for å nevne noe. Er dette noe som kan være interessant for Wikikilden? Burde jeg kanskje søke de originale kildene for å se om jeg kan tyde de få ordene som mangler?

Jeg har aldri lagt inn en tekst selv hverken her eller på Wikipedia, og tar gjerne i mot tips.

Mvh L. Engelsgaard

Hei, vi er i utgangspunktet ikke interessert i privatsaker, men siden dette stammer fra en offentlig tingbok og dermed kan betraktes som et historisk dokument, faller det antakelig så vidt innenfor området vårt. Hvis du skal legge det inn, må du i alle fall ta utgangspunkt i originaldokumentet, for vi har som prinsipp at vi alltid må kunne begrunne teksten med et innscannet originaldokument. Kan det stamme fra en av tingbøkene som ligger her? Uansett vil jeg anbefale deg å sette deg litt inn i hvordan Wikikilden fungerer, kanskje forsøke å korrekturlese noen sider fra en enkel tekst. (Se. f.eks. Kategori:Indekser som må valideres for tekster som allerede er blitt sett over én gang). Hjelpesiden Hjelp:Korrekturlesing kan nok være et lurt sted å begynne, og ellers kan du stille spørsmål på denne siden hvis du lurer på noe. Kåre-Olav (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 10:33 (CEST)[svar]

Dagbøkene til Torgeir Møkleby og Harald Simonsen rediger

Har noen mulighet til å finne og scanne dagbøkene til disse to? Begge omkom i juni 1922 i en snøhule på Svalbard, etter å ha ventet fire måneder i isødet på hjelp. Hele tiden skrev de dagbok, og disse ble funnet året etter. Så vidt jeg kunne se hadde ikke Wikipedia noe artikkel om denne tragedien. --Anders J. 17. mai 2012 kl. 00:03 (CEST)

I utgangspunktet, ser det ut som om disse skulle være falt i det fri. F.eks. er Simonsens bok oppført i Bibsys, men de ser ikke ut til å kunne lastes ned. Hvorvidt noen har anledning til å scanne bøkene er selvsagt uvisst. Stort sett baserer vi oss på 'annenhåndsscans': Altså scans som andre instanser står bak, henholdsvis Google Books og Bokhylla.no. Det er ikke noe prinsipielt i dette, men det er det letteste. Hvis noen har anledning til å finne disse bøkene, så er det klart at det hadde vært noe å gjøre. V85 (diskusjon) 2. jun 2012 kl. 19:34 (CEST)
Jeg fant, jeg fant. Jeg tror det kan være vanskelig å få kjørt en ordentlig OCR, men det er ikke mer enn 35 sider. --Anders J. 3. jun 2012 kl. 11:44 (CEST)
Gratulerer og lykke til med korrekturen! Er det noe du lurer på, må du bare spørre. Slik jeg forstår det, er den dagboken til Harald Simonsen, og ikke til Møkleby, men jeg skal ikke insistere på den tolkningen. V85 (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 09:22 (CEST)
Det eneste du gjerne burde gjort annerledes var å laste opp PDF-en på Commons, fremfor her på Wikikilden. Men den kan jo lett overføres dit. V85 (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 09:33 (CEST)
Det er nok Simonsens dagbok, men den er et sted underskrevet "Møkleby Simonsen", og et sted "Simonsen og Møkleby-expeditionens deltagere". Angående Commons, så visste jeg ikke hvor jeg skulle laste opp. Jeg ser nå at det står nevnt her, men ellers fant jeg lite hjelp i Hjelp-sidene. Kanskje man bør ta seg en økt der. Når det gjelder transkribering, når det i kildedokumentet ikke brukes mellomrom etter punktum noen steder, skal man følge den praksisen? --84.202.238.179 6. jun 2012 kl. 22:37 (CEST)
Nå bærer jo det dokumentet veldig preg av å ha blitt transkribert ganske raskt av en som ikke var en mester på skrivemaskin, så jeg tror at det å legge inn et mellomrom mellom punktum og det første ordet i neste setning vil være helt på sin plass. Det vil gjøre det lettere å lese den digitale teksten. V85 (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 08:00 (CEST)

Update on IPv6 rediger

 

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as the full version of this announcement on Meta)

The Wikimedia Foundation is planning to do limited testing of IPv6 on June 2-3. If there are not too many problems, we may fully enable IPv6 on World IPv6 day (June 6), and keep it enabled.

What this means for your project:

  • At least on June 2-3, 2012, you may see a small number of edits from IPv6 addresses, which are in the form "2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334". See e.g. w:en:IPv6 address. These addresses should behave like any other IP address: You can leave messages on their talk pages; you can track their contributions; you can block them. (See the full version of this announcement for notes on range blocks.)
  • In the mid term, some user scripts and tools will need to be adapted for IPv6.
  • We suspect that IPv6 usage is going to be very low initially, meaning that abuse should be manageable, and we will assist in the monitoring of the situation.

Read the full version of this announcement on how to test the behavior of IPv6 with various tools and how to leave bug reports, and to find a fuller analysis of the implications of the IPv6 migration.

--Erik Möller, VP of Engineering and Product Development, Wikimedia Foundation 2. jun 2012 kl. 03:16 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

2011 Picture of the Year competition rediger

македонскиnorskpolski

Dear Wikimedians,

Wikimedia Commons is happy to announce that the 2011 Picture of the Year competition is now open. We are interested in your opinion as to which images qualify to be the Picture of the Year 2011. Any user registered at Commons or a Wikimedia wiki SUL-related to Commons with more than 75 edits before 1 April 2012 (UTC) is welcome to vote and, of course everyone is welcome to view!

Detailed information about the contest can be found at the introductory page.

About 600 of the best of Wikimedia Common's photos, animations, movies and graphics were chosen –by the international Wikimedia Commons community– out of 12 million files during 2011 and are now called Featured Pictures.

From professional animal and plant shots to breathtaking panoramas and skylines, restorations of historically relevant images, images portraying the world's best architecture, maps, emblems, diagrams created with the most modern technology, and impressive human portraits, Commons Features Pictures of all flavors.

For your convenience, we have sorted the images into topic categories.

We regret that you receive this message in English; we intended to use banners to notify you in your native language but there was both, human and technical resistance.

See you on Commons! --Picture of the Year 2011 Committee 5. jun 2012 kl. 20:33 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Mobile view as default view coming soon rediger

 

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as the instructions on Meta)

The mobile view of this project and others will soon become the default view on mobile devices (except tablets). Some language versions of these projects currently show no content on the mobile home page, and it is a good time to do a little formatting so users get a mobile-friendly view, or to add to existing mobile content if some already exists.

If you are an administrator, please consider helping with this change. There are instructions which are being translated. The proposed date of switching the default view is June 21.

To contact the mobile team, email mobile-feedback-l lists.wikimedia.org.

--Phil Inje Chang, Product Manager, Mobile, Wikimedia Foundation 16. jun 2012 kl. 10:33 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Lenking viktigere enn det visuelle rediger

Dette gjelder tekster hvor det ikke finnes noen innholdsliste å transkludere. Jeg vet ikke om dere er enige, men etter min mening er det viktigere å kunne manøvrere seg kjapt dit man vil i teksten, enn at teksten ser pen ut. I f.eks. Krøniken om Hr. Villum ville jeg derfor foretrekke at forsiden presenterte innholdsfortegnelsen (fra indekssiden) fremfor tittelbladet, selv om tittelbladet ser fint ut. Slik det er nå, er det jo svært vanskelig å navigere seg fra forsiden til f.eks. kapittel XII (man må klikke seg videre svært mange ganger). Innholdet på tittelsiden gjenfinnes i headeren, så det vil ikke være noe stort tap om denne ikke transkludres (bortsett fra det visuelle, naturligvis). Det er også mulig å transkludere begge deler, vha. header=toc, selv om det ser lit klønete ut. Kåre-Olav (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 21:29 (CEST)

En annen mulighet er det vi har for Sne, der innholdet er kodet under dedikasjonen. Ulempen med dette, er at innholdet havner under den nederste navigasjonslenken. Eventuelt kan vi gjøre som i Jesus Messias der det ikke er noe hodet, bare transklusjon av tittelsiden og deretter innhold. I begge tilfeller er toc hardkodet og ikke transkludert. V85 (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 10:29 (CEST)

Aktuelle tekster for Wikikilden? rediger

Jeg har laget en del ebøker basert på pdf-filer fra bokhylla.no. Teksten har jeg forsøkt å korrekturlese etter beste evne, men det er alltid begrenset hva ett par øyne får til... Jeg lurte på om det var interesse for å få lagt ut tekstene her på wikikilden i tillegg, slik at flere kan delta i forbedringen? Hvis så er tilfelle, så er det noen tekniske spørsmål om hvorledes de kan konverteres til wikikildens korrekturformat. Jeg har tekstene liggende på et mellomformat i tillegg til den endelige ebok-versjonen. Dette mellomformatet:

  • Har informasjon om sidebryting.
  • Linjebryting er beholdt, men delte ord er kombinert på etterfølgende linje.
  • Fotnoter befinner seg i sin opprinnelige posisjon nederst på tilhørende sider, medmindre de har vært delt over flere sider; da er de samlet på siden de begynner på.
  • Tekst er kursivert o.l. ihht kilden.
  • Kapitteloverskrifter, hode/fottekst, fotnoter o.l er tagget ihht. hjemmesnekret markup.

Følgende bøker er hentet fra bokhylla.no:

  • Stein Riverton: Jernvognen
  • Stein Riverton: Fjerdemand
  • Sven Elvestad: De fortaptes hus
  • Fridtjof Nansen: Friluftsliv
  • Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet, 1942 utgaven
  • Roald Amundsen: Sydpolen
  • Bernt Lie: Sorte Ørn
  • Rasmus Løland: Det store nashornet

Ebøkene er lagt ut på nettstedet www.mobileread.com, og er også tilgjengelig via http://ubuntuone.com/0mr1yWBiej3RF5HNyZ3qKG

Hei Lars! (Regner med at du er Lars omtalt på den nettsiden.)
Wikikilden har tekster som er falt i det fri, og vi vil gjerne ha tekstene dine! Som du sier, så er formatet vårt litt anderledes enn e-pub. Jeg regner med at du allerede vet en del om Wikikilden, siden du kommer hit, men kort fortalt, så har vi «to utgaver» av hver tekst: Den ene er innskannede bøker (som fra Bokhylla) som vi så bruker til å korrekturlese den utgaven av teksten som folk kan lese, nemlig rentekst. Du kan lese mer om korrekturlesning på Hjelp:Korrekturlesing.
For dine tekster, må vi altså få tak i scannede utgaver av bøkene, og vi må laste dem opp til Commons. Vanligvis bruker vi .djvu filformatet til det. Du kan enten gjøre dette selv, eller så kan noen fra Wikikilden gjøre det. (Hvis du har direktelenker til bøkene vil det være en stor hjelp.) Deretter oppretter vi en indeks-side for hver tekst, og så kan vi splitte teksten du allerede har korrekturlest slik at den blir jamført side for side med den innscannede teksten. (Dette kan gjøres manuelt, som tar lang tid, eller vi kan bruke et script til å gjøre det for oss.) Deretter kan korrekturlesningen begynne!
Det ser ut til at det du òg har lyst til, er å formattere teksten korrekt før vi begynner å splitte den. For meg virker dette mellomformatet ditt som en god start, selv om det kanskje er noe anderledes enn det som brukes her på Wikikilden. (Du bruker gjerne riktekst, mens vi bruker rentekst.) Jeg ser for meg følgende endringer:
  • kursiv tekst markeres i Wiki-markup med ''kursiv tekst'' (doble ASCII-apostrofer), fet tekst med '''fet tekst''' (tredoble ASCII-apostrofer).
  • hodetekst legges inn i malen {{hode}}. Ofte består hodet av bokens tittel og sidetall (som står ytterst på siden). I slike tilfeller skriver man (f.eks.) {{hode|18|Fram over Polhavet|}} {{hode||Fram over Polhavet|19}}. Som du ser, har malen tre felt, hvert felt representerer tekst (på samme linje) som er venstrestilt, midtstilt og høyrestilt. (Selv om malen heter «hode», kan den også benyttes nederst på siden. Dersom hodet (eller foten) består av et enkelt element, f.eks. midstilt sidetall, kan man bruke <center></center> istedenfor malen.
  • Fotnoter markeres med <ref></ref> i teksten, f.eks. slik: tekst tekst tekst<ref>fotnote fotnote</ref> tekst fortsetter tekst fortsetter. For mer informasjon, inkludert fotnoter som går over flere sider, se Hjelp:Fotnoter.
Hvis du vil, kan du legge inn tekstene dine, i mellomformat, på midlertidige sider. Siden du enda ikke har registret deg, kan du bruke mitt navnerom. F.eks. Bruker:V85/Jernvognen, Bruker:V85/Fjerdemand, Bruker:V85/De fortaptes hus, Bruker:V85/Friluftsliv, Bruker:V85/Fram, Bruker:V85/Sydpolen, Bruker:V85/Sorte Ørn, Bruker:V85/Nashornet.
Vi ser fremt il å samarbeide med deg! V85 (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 06:40 (CEST)
Da var jeg registrert som bruker :) Takk for positiv tilbakemelding. Antageligvis er det mest effektive å konvertere min markup til wikikildens, og så lage en djvu-fil ut i fra den teksten og pdf-filen til bokhylla.no.Lars n. (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 10:36 (CEST)
Velkomen! Ja, det er bare å sette i gang. Hvis du trenger hjelp med noe er det bare å si ifra. F. eks. med å konvertere pdf-er til djvu eller med å redigere teksten når du har lagt den inn her. V85 (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 12:10 (CEST)
Jeg har nå laget en djvu-fil basert på bokhylla.no's pdf-fil av Jernvognen, og min egen tekst, som etter beste evne er gjort om til wikikilde-format, og opprettet en indeks-side for den. Nå gjenstår det bare å finne korrekt sted for å stille alle mine spørsmål vedrørende wiki-formatering av finurligheter i tekstene.

Lars n. (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 10:13 (CEST)

Et problem: {{hode|}} taggene vises i hovedfeltet; det medfører automatisk innrykk på første virkelige linje. Hvordan bør jeg formatere råteksten slik at den automatisk vises i topptekst-feltet i ProofRead? Skal den omsluttes av noinclude?

Lars n. (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 12:29 (CEST)

...og er det mulig å leke seg med å lage bøker i sandkassen?

Lars n. (diskusjon) 4. jul 2012 kl. 09:31 (CEST)

For å ta de letteste spørsmålene først: du kan stille spørsmål her: vi er nokså få brukere, så vi har ikke de samme problemene som større prosjekter har med at diskusjonssider raskt ville blitt fylt opp av mange samtaler.
Sandkassen er der nettopp for å prøve seg frem. Der er det bare å leke seg så mye man vil!
Sperret tekst får du lett ved å bruke {{sperret}} som gir tekst som dette: sperret.
så til slutt! Indekssiden din ser veldig imponerende ut! Den har sogar wiki-formatering i selve råteksten, imponerende! Jeg tror du med dette har gått et skritt lengre enn det brukeren som opprinnelig lagde ProofreadPage så for seg, så noen sånn mulighet så han ikke for seg. Jeg tror vi blir pent nødt til å flytte hodeteksten til hodefeltet ettersom vi korrekturleser. (men den korr-lesningen blir til gjengjeld en lek, ettersom teksten stemmer så godt overens med originalen!) kanskje Kåre-Olav vet mer om dette.
helt til slutt: som du nevner er det noen bugger i proofreadpage. F.eks. Tolkes alltid den siste linjen som et eget avsnitt, uavhengig av om den er det eller ikke. Tilsvarende kan man få innrykk for paragraf øverst på siden hvis man har hode-tekst, selv om siden ikke begynner med en ny paragraf. Foreløbig ser det ikke ut til at mye gjøres for å fikse dette problemet. Likevel, det er ikke et veldig alvorlig problem, siden det bare påvirker teksten slik den vises i side-navnerommet, den påvirker ikke hvordan teksten vises når den transkluderes til hovednavnerommet. V85 (diskusjon) 4. jul 2012 kl. 10:45 (CEST)
Nok en gang takk for tilbakemelding; det er meget god hjelp for en nybegynner. Å lage en djvu-fil med wiki-formatert råtekst gikk radigt når jeg fant ut av djvulibre; litt søk og erstatt var alt som skulle til. Takk og pris for sed!
Veldig fint at du har korrigert første kapittelet i Jernvognen, så blir det lettere for meg å se hvilke ytterligere wiki-tags jeg kan legge inn i teksten automatisk, f.eks. drop caps, lenket tabell for innhold, og bunntekster. Synd at det ikke ser ut å la seg ordne med at Proofread gjenkjenner topp- og bunntekster.
Noen av bøkene inneholder illustrasjoner og fotografier. Finnes det noen rettledning om beste måten å behandle dem på? Jeg lurer spesielt på navngiving av filene, og hvordan angi relativ størrelse og plassering på siden. Lars n. (diskusjon) 9. jul 2012 kl. 13:10 (CEST)
Hvis jeg viste hvordan teksten på de enkelte sidene er kodet (hva som er koden for topptekst, hovertekst, bunntekst, så skulle jeg gitt dem til deg, så kunne du forsøkt å lage indekser som inneholdt all den koden, og, forhåpentligvis, ville det fungert. (Hvis det ikke hadde fungert, så kunne du alltids laste opp en ny utgave av filen, som ikke inneholder den delen av koden, og vi kunne korrekturlest på vanlig måte.) Uansett går det nokså raskt å korrekturlese filen, som den er nå.
For bilder, så har vi ikke noen retningslinjer for hvilke navn de bør ha. Det er to grunner til dette: For det første, så har vi ikke så mange bilder på Wikikilden, så vi har ikke hatt noe behov for å lage retningslinjer for det. For det annet, så vil bildene, når de lastes opp til Commons være tilgjengelige for bruk på alle Wikimedia-prosjekter, og da er det bedre med et beskrivende navn, enn med et navn som binder bildet veldig sterkt til boken. (Selv om dette også, selvsagt, er mulig og akseptabelt.) Mitt forslag vil være å bruke noe slikt som File:Navn på boken - navn på bildet.XX, eventuelt kan du bruke kunstnerens navn, istedenfor bokens navn.
For eksempler på hvordan andre har gjort dette kan du se f.eks. Commons:Category:Eskimo Life (1891) by Fridtjof Nansen med bilder fra boken Eskimoliv av Fridtjof Nansen, Commons:Category:Sagobok för barn.djvu som har bilder fra en bok med svenske oversettelser av noen eventyr av Asbjørnsen og Moe, eller Commons:Category:Norwegian fairy tales - litt nede på siden begynner en serie med illustrasjoner fra en tilsvarende svensk oversettelse med tittelen Folksagor. Hvis boken har «nok» illustrasjoner, så kan du opprette en egen kategori for dem på Commons. (Hvor mange som er «nok» vil variere, men f.o.m. en ca. 6-7 bilder, er nok, i mine øyne.)
For plassering etc, så er det, også, noe vi ikke har retningslinjer for. Vanligvis forsøker vi å gjengi bildene akkurat slik som de er i boken. Så hvis de ligger til høyre på siden, så legger vi dem til høyre, er de til venstre, til venstre, etc. For størrelse, så er det òg noe som varierer, stort sett etter hvem som legger dem inn. Uansett, hvis man trykker på bildet, så vil man få det opp i større størrelse. (Som de fleste Wiki-prosjekter, er mye av tankegangen as hoc: Vi gjør ting slik at de fungerer «godt nok» nå, og deretter kan de forbedres etterhvert som vi finner bedre løsninger. Kanskje har du et forslag?) V85 (diskusjon) 10. jul 2012 kl. 19:15 (CEST)

Modernisering og Wiktionary? rediger

Jeg kan jo nevne her også at jeg har laget en post hos Wiktionary hvor jeg spør om det går an å samarbeide rundt en moderniseringsfunksjon. For denne funksjonen er så vidt jeg vet ganske unik i Norge. Og det er klart at når det finnes et søsterprosjekt som driver orbok, så bør man se på muligheten. Men det blir kanskje mye koding? Vi har vel kopiert den franske funksjonen? --Anders J. 27. jun 2012 kl. 23:27 (CEST)

Help decide about more than $10 million of Wikimedia donations in the coming year rediger

 

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)

Hi,

As many of you are aware, the Wikimedia Board of Trustees recently initiated important changes in the way that money is being distributed within the Wikimedia movement. As part of this, a new community-led "Funds Dissemination Committee" (FDC) is currently being set up. Already in 2012-13, its recommendations will guide the decisions about the distribution of over 10 million US dollars among the Foundation, chapters and other eligible entities.

Now, seven capable, knowledgeable and trustworthy community members are sought to volunteer on the initial Funds Dissemination Committee. It is expected to take up its work in September. In addition, a community member is sought to be the Ombudsperson for the FDC process. If you are interested in joining the committee, read the call for volunteers. Nominations are planned to close on August 15.

--Anasuya Sengupta, Director of Global Learning and Grantmaking, Wikimedia Foundation 19. jul 2012 kl. 22:18 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Aviser i bokhylla.no rediger

Jag ser i bokhylla.no att det nu finns aviser/dagstidningar, till exempel Aftenposten från 1872-1918. Finns det några planer på att lägga in dem i Wikisource? --LA2 (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 18:39 (CEST)

Vi har allerede lagt inn noen slike: Indeks:Morgenbladet 1836 og Indeks:VG 1880. Foreløbig har dette mest vært ad hoc (for å skaffe scans til tekster vi allerede hadde). Jeg tror ikke vi har noen konkrete planer om å legge dem inn, i hvertfall ikke enda - men det er selvsagt innenfor prosjektets rammer å ha dem. Foreløbig, har vi hatt mer fokus på de bøkene vi allerede har indekser for. V85 (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 19:01 (CEST)

Request for Comment: Legal Fees Assistance Program rediger

 

I apologize for addressing you in English. I would be grateful if you could translate this message into your language.

The Wikimedia Foundation is conducting a request for comment on a proposed program that could provide legal assistance to users in specific support roles who are named in a legal complaint as a defendant because of those roles. We wanted to be sure that your community was aware of this discussion and would have a chance to participate in that discussion.

If this page is not the best place to publicize this request for comment, please help spread the word to those who may be interested in participating. (If you'd like to help translating the "request for comment", program policy or other pages into your language and don't know how the translation system works, please come by my user talk page at m:User talk:Mdennis (WMF). I'll be happy to assist or to connect you with a volunteer who can assist.)

Thank you! --Mdennis (WMF)6. sep 2012 kl. 04:07 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Wikidata is getting close to a first roll-out rediger

 

(Apologies if this message isn't in your language.)

As some of you might already have heard Wikimedia Deutschland is working on a new Wikimedia project. It is called m:Wikidata. The goal of Wikidata is to become a central data repository for the Wikipedias, its sister projects and the world. In the future it will hold data like the number of inhabitants of a country, the date of birth of a famous person or the length of a river. These can then be used in all Wikimedia projects and outside of them.

The project is divided into three phases and "we are getting close to roll-out the first phase". The phases are:

  1. language links in the Wikipedias (making it possible to store the links between the language editions of an article just once in Wikidata instead of in each linked article)
  2. infoboxes (making it possible to store the data that is currently in infoboxes in one central place and share the data)
  3. lists (making it possible to create lists and similar things based on queries to Wikidata so they update automatically when new data is added or modified)

It'd be great if you could join us, test the demo version, provide feedback and take part in the development of Wikidata. You can find all the relevant information including an FAQ and sign-up links for our on-wiki newsletter on the Wikidata page on Meta.

For further discussions please use this talk page (if you are uncomfortable writing in English you can also write in your native language there) or point me to the place where your discussion is happening so I can answer there.

--Lydia Pintscher 10. sep 2012 kl. 15:32 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Norske Folkeeventyr rediger

Sedan mitten av 1990-talet har Prosjekt Runeberg en e-text av Norske Folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe. Enligt uppgift ska den utgå från "Den norske Bokklubben, bind I, 1982". Har någon tillgång till den utgåvan och kan kontrollera om det stämmer? Språkdräkten är "moderniserad", jämfört med den dansk-norska Folkeeventyr (1852) som finns här i Wikikilden. Utgör språkmoderniseringen en översättning från danska till modernt bokmål? Och kan den översättningen i så fall ge upphovsrätt? Och vem skulle i så fall äga den upphovsrätten? Idag är "Den norske Bokklubben en nätbokhandel. Är det samma firma? Enligt Bibsys är utgåvan 1982 från Den norske bokklubben en nyutgåva baserad på Gyldendals billedutgave från 1936. --LA2 (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 13:12 (CEST)

For å ta Bokklubben først, så er det den samme som du lenker til. Du kan melde deg inn i bokklubben via den siden.
Når det gjelder den språklige oppdatering, er min forståelse, som lekmann, både når det gjelder {{PD-old}} og hvordan Bibsys håndterer slike 'redigerte utgaver' av bøker, at idet boken redigeres, enten det er en språklig modernisering, eller endring av selve teksten (korte ned setninger, dele teksten inn i kortere avsnitt, skaffe nye illustrasjoner av nålevende kunstnere), at man oppretter et nytt åndsverk, som er beskyttet i henhold til loven. Hvis 'oversetter/redaktør' av den moderne utgaven ikke er oppgitt, ville jeg selv antatt at det er et 'work for hire' og opphavsretten utløper 70 år etter utgivelsen. V85 (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 20:53 (CEST)
(Jeg er ikke jurist) For at et verk skal beskyttes av åndsverkloven (åvl) må det ha tilstrekkelig verkshøyde. Verkshøyde er dessverre dårlig definert, og lite/ikke avprøvd av domstolene, men det ser ut til at redigering og språklig bearbeiding ikke beskyttes av åvl, i motsetning til oversettelse. Min oppfatning er derfor forskjellig fra V85. Uten at jeg skal ta Nasjonalbilioteket til sannhetsvitne, så har de lagt bøker ut til fri nedlasting hvor forfatteren er død for mere enn sytti år siden, men hvor redigering/bearbeidelse er foretatt av personer som døde for mindre enn 70 år siden. Forøvrig vil jeg gjerne anbefale http://www.torvund.net/ for god informasjon om norsk opphavsrett.
Hvis min påstand om språklig bearbeiding holder, blir da tilsynelatende det springende punkt om runeberg.org sin utgave av folkeeventyrene er å betrakte som en oversettelse eller bearbeidelse. Det blir svært nært knyttet til fra når man kan datere et eget riksmål/bokmål, noe som har blitt heftig debattert helt siden 1814. En av de klare milepælene i den språkutviklingen var vel forøvrig nettopp utgivelsen av Asbjørnsen og Moe. Men mere relevant er at siden språklig bearbeider av 1936-utgaven ikke ser ut til å være oppgitt (3.bd, Nasj.bibl. kun norsk IP), vil tekst-delen (i motsetning til enkelte av illustrasjonene) av verket ha falt i det fri i 2007, og jeg er overbevist om at eventuelle endringer i 82-utgaven i forhold til 36-utgaven vil være tilstrekkelig små til at de ikke utgjør selvstendig verkshøyde, og at runeberg derfor har sitt på det tørre.
Skulle Boklubben be om å få eventyrene fjernet fra runeberg.org, håper jeg nettstedets ansvarlige ber om en utførlig begrunnelse på hvorfor deres opphavsrett er blitt krenket.
Det hadde vært fint om man kunne fått avklart dette prinsipielle spørsmålet med hjelp av fagkyndige folk; det kommer nok til å dukke opp mange ganger.Lars n. (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 12:36 (CET)
Så vidt jeg kan fastslå, er utgaven Norske Kunstneres Billedutgave, første gang utgitt i 1936 på Gyldendahl Norsk Forlag, med noe språklig modernisering. Språkutformingen i 1936-utgaven ble utført av Prof. Knut Liestøl (d. 1952), jfr. etterskriftet i bd. III. Han baserte seg igjen på andres moderniseringer, og ikke på den originale målformen.
Det virker derfor som at det har foregått en rekke inkrementelle språklige endringer, utført av forskjellige personer opp gjennom årene. Dermed mener jeg det er svært gode argumenter for at Bokklubbens utgave ikke har verkshøyde, fordi det for hvert steg har vært snakk om diskret anvendelse av nye retsskrivnings- og gramatikk-regler som ikke har gitt rom for kunstnerisk tolkning. Lars n. (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 20:10 (CEST)

Upcoming software changes - please report any problems rediger

 

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)

All Wikimedia wikis - including this one - will soon be upgraded with new and possibly disruptive code. This process starts today and finishes on October 24 (see the upgrade schedule & code details).

Please watch for problems with:

  • revision diffs
  • templates
  • CSS and JavaScript pages (like user scripts)
  • bots
  • PDF export
  • images, video, and sound, especially scaling sizes
  • the CologneBlue skin

If you notice any problems, please report problems at our defect tracker site. You can test for possible problems at test2.wikipedia.org and mediawiki.org, which have already been updated.

Thanks! With your help we can find problems fast and get them fixed faster.

Sumana Harihareswara, Wikimedia Foundation Engineering Community Manager (talk) 16. okt 2012 kl. 05:07 (CEST)

P.S.: For the regular, smaller MediaWiki updates every two weeks, please watch this schedule.

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Fundraising localization: volunteers from outside the USA needed rediger

Please translate for your local community

Hello All,

The Wikimedia Foundation's Fundraising team have begun our 'User Experience' project, with the goal of understanding the donation experience in different countries outside the USA and enhancing the localization of our donation pages. I am searching for volunteers to spend 30 minutes on a Skype chat with me, reviewing their own country's donation pages. It will be done on a 'usability' format (I will ask you to read the text and go through the donation flow) and will be asking your feedback in the meanwhile.

The only pre-requisite is for the volunteer to actually live in the country and to have access to at least one donation method that we offer for that country (mainly credit/debit card, but also real-time banking like IDEAL, E-wallets, etc...) so we can do a live test and see if the donation goes through. All volunteers will be reimbursed of the donations that eventually succeed (and they will be low amounts, like 1-2 dollars)

By helping us you are actually helping thousands of people to support our mission of free knowledge across the world. Please sing up and help us with our 'User Experience' project! :) If you are interested (or know of anyone who could be) please email ppena@wikimedia.org. All countries needed (excepting USA)!

Thanks!
Pats Pena
Global Fundraising Operations Manager, Wikimedia Foundation

Sent using Global message delivery, 17. okt 2012 kl. 19:13 (CEST)

Fremgang rediger

Gratulerer til alle! Vi har nå, med den siste ukens utviklinger, passert 20 000 korrekturleste og validerte sider, og, for første gang på lang tid, utgjør antallet rå sider, mindre enn halvparten av det totale antallet sider! Hurra for oss alle! V85 (diskusjon) 21. okt 2012 kl. 17:32 (CEST)

Hvorfor ligger dommer i Wikisource og hvorfor kan de endres, mm rediger

Her er et nokså tilfeldig utvalg av dommer jeg lurer på hvofor de står i Wikisource.

  • Alle høyesterettsdommer trykkes i Norsk rettstidende og samtlige er tilgjengelige i kvalitetsikret tekst i Lovdata.
  • Her er mest dommer fra tingretten og de er svært sjelden interessante juridisk.
  • Svært mange av dommene er det mulig å endre teksten i. Tekstene er også Wikifisert og fremstår som upålitelige som kilde.
  • Dommer som gjelder navngitte personer blir anonymisert når de blir publisert. Her er lagt ut gamle dommer med fullt navn på personen.

Dommer er offentlige i en periode når de er nye. Skal man etter en tid skaffe seg en dom som gjelder en bestemt person så er det en tid mulig, men bare hvis du klarer å identifisere hvem dette gjelder og når dommen falt. Etter en del år er ikke dommer lenger offentlige og kan bare utleveres til den det gjelder eller noen grupper rette vedkommende. Når det her legges ut dommer med fullt navn så omgås regelverket for utlevering av dommer med navn.

  • Her ligger dommer som i ettertid har blitt endret av enten lagmannsrett, Høyesterett eller begge. Dommene ble aldri rettskraftige. I Lovdata er slike opplysninger lette å finne, i Wikisource går ikke det an å se.
  • Er det nødvendig å publisere dommer på Wikisource? Jeg skjønner at dommen mot Quisling er interessant, men da må den legges ut på en annen måte slik at det går an å stole på at teksten er riktig. Forøvrig har jeg problemer med å se at disse dommene bør ligge i Wikisource. Skal Wikisource gjengi ting som er så lett tilgjengelige i Lovdata eller på bibliotek som Rettstidende er? Hva er policy her og hva bør den være? Jeg skjønner at noen veldig få dommer kan fortjene plass på Wikisource, men de var ikke godt representert her.

Detaljert omtale av enkelte dommer er lagt på Kategoridiskusjon:RettsavgjørelserStallo (diskusjon) 25. des 2012 kl. 16:03 (CET)

Wikikilden er i dag først og fremst et sted for å korrekturlese innscannede tekster (f.eks. tekster av Bjørnson eller Ibsen). For de nye tekstene våre ønsker vi stort sett at det skal foreligge et tekstgrunnlag i bildeform av originalteksten (eksempel). Imidlertid ligger det mye annet her som enten har ligget her fra gammelt av, eller som er lagt inn senere av wikipedianere som tilleggsmateriale for en eller annen artikkel på Wikipedia. Lovtekstene faller i denne siste kategorien, vil jeg tro. Jeg er enig i argumentene dine, og kunne godt tenke meg at vi slettet disse tekstene, siden de strengt tatt ikke oppfyller kvalitetskravene vi holder oss til i dag (tekstgrunnlag i form av scannede bilder). Har derfor lagt opp et sletteforslag på Wikikilden:Sletting. Takk for at du tok gjorde oss oppmerksomme på det problemetiske ved disse tekstene. Kåre-Olav (diskusjon) 25. des 2012 kl. 16:42 (CET)
Når det gjelder dommene hvor det finnes scannede originaler, skulle jeg gjerne ønske mer informasjon. Hva er din mening om disse tekstene? Har Wikikilden lov til å publisere dem? Kåre-Olav (diskusjon) 25. des 2012 kl. 16:49 (CET)
Slik jeg ser det er det to forskjellige emner som tas opp her: Det første er hvorvidt det er lov å legge ut dommer (eller hvilke forbehold som må følges når de legges ut), det andre er hvorvidt det er hensiktsmessig.
Når det gjelder det første punktet, så vet jeg ikke svaret, kanskje Stallo kan opplyse oss om hvilke forbehold som gjelder. Jeg vil dog legge til at bare fordi andre kilder anonymiserer (el.l.), så betyr ikke det automatisk at vi òg må gjør det, med mindre det er et juridisk forbehold om det. Dommene i Marie Amelie-saken eller mot Quisling er jo, f.eks. interessante pga. hovedpersonen, så det virker underlig å skulle anonymisere her.
Når det gjelder det andre punktet, har jeg inntrykk av at Stallo ikke forstår hva Wikikilden er. (Denne manglende kunnskapen illustreres godt ved at han velger å kalle det «Wikisource», fremfor «Wikikilden», som er det egentlige navnet.) Dersom vi skulle fulgt argumentet om at tekster som kan finnes i et bibliotek, et arkiv eller et annet nettsted ikke hører hjemme her, så forsvinner hele poenget med Wikikilden. Det vi gjør er å gjøre tilgjengelige tekster som kan finnes andre steder, men kanskje gjøre dem litt mer tilgjengelige, ved at de legges ut på Internett, i ren tekst.
Tilsvarende, så kan hvem som helst komme inn å redigere en tekst: Dette kan de, fordi Wikikilden er en wiki - et oppslagsverk der hvem som helst kan redigere. Tanken er at jo flere redaktører vi har, desto lettere vil det være å finne feil og å gjøre tekstene så tro mot originalen som mulig. Videre, så er det at vi er en wiki, noe som gjør at tekstene får et visst utseende når det gjelder formatering etc. Å legge inn lenker i teksten er i mine øyne ikke «feil» (vi er Wikikilden, ikke Lovdata), men å legge inn ting som ikke er i originalteksten, vil være det. Dette betyr også, å legge inn forklaringer over hva en tekst er eller hvordan den skal tolkes - dette hører hjemme i Wikipedia-artikler, og vi kan, om nødvendig lenke dit. På samme måte, bruker vi ikke samme linjedeling som i de bøkene vi utgir (med unntak av dikt), og vi deler tekstene i kapitler, snarere enn å beholde den samme sideinndeligen som bøkene har.
Per nå, er inklusjonskravene på Wikikilden ganske løse: Teksten må være «fri» og tidligere publisert. Resultatet er at de tekstene som er tilgjengelige her, gjerne ikke baserer seg på noen «logikk» om at tekstene må være «viktige» eller «kjente»; utvalget baserer seg mer på hva som er tilgjengelig og hva redaktører ønsker å bidre med. Dette kan gi visse skjeve utslag, og dette viser seg gjerne spesielt i utvalget av dommer.
I mine øyne er det to spørsmål vi må besvare i denne konteksten:
  1. Har vi dekning for å publisere dommer? sekundært: er det visse retningslinjer som må følges (som å inkludere rettsbok eller anonymisere partene)?
  2. Hvis vi kan publisere dommer, ønsker vi å gjøre det? (Selv mener jeg de kan ha en plass på Wikikilden, som alle andre tekster utgitt på norsk.) Dersom vi skal ha dommer, mener jeg, må vi godta at alle dommer har en plass på Wikikilden. Akkurat som for andre tekster, bø vi ikke ha noen kriterier for å vurdere om dommene er «verdt» å være her. Jeg vil også si at dommer som er avsagt, men ikke rettskraftig kan høre hjemme på Wikikilden, som en del av historien til saken.
Til slutt, som for alle andre tekster, bør/må også dommer ha scans. Kanskje den beste måten å få dommer inn på Wikikilden på (om vi skulle ha lyst til det), ville være å korrekturlese Rettstidende. V85 (diskusjon) 26. des 2012 kl. 12:29 (CET)

Beklager at jeg ikke fulgte med (hadde glemt krysset for overvåkning). Rett til utskrift av en dom reguleres av påtaleinstruksen kapittel 4 http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19850628-1679.html (NB dette gjelder straffesak, hva som gjelder i sivile saker er jeg usikker på): § 4-1. Rett til utskrift av dokumentene i en avsluttet straffesak

  • (første ledd) Fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.
  • (andre ledd) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapporten og andre dokumenter som etter § 2-2 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Fornærmede og andre kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken.
  • (tredje ledd) Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter fjerde ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn fem år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis.
  • (fjerde ledd) Utskrift skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Overfor andre enn partene gjelder det samme når retten har gitt pålegg om hemmelighold. Utskrift kan nektes av dokumenter som retten tidligere har nektet innsyn i etter reglene i straffeprosessloven § 28 tredje ledd, § 242a, § 264 sjette ledd, eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd, eller for øvrig dersom vilkårene i straffeprosessloven § 242a første jf. annet ledd er oppfylt. Utskrift kan også nektes av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten tidligere har begjært unntatt fra innsyn etter disse bestemmelsene, dersom påtalemyndigheten innstilte forfølgningen etter straffeprosessloven § 72 første ledd annet punktum annet alternativ fordi den ikke fikk medhold i begjæringen.
  • (femte ledd) Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument.

Hvorvidt det eksisterer noe forbud mot å publisere dommer og lagre dem så lenge som vil bli gjort i Wikikilden vet jeg ikke, men det vil nok kunne sees som et brudd på formålet med å ha en bestemmelse om at etter en viss tid skal ikke hvemsomhelst kunne få en dom utlevert.

  • Jeg synes nok Wikikilden bør undersøke med kompetent jurist om det er lovlig å publisere straffesaker med domfeltes navn. Det er et grunnprinsipp i strafferetten at folk skal kunne legge ting bak seg etter soning og i alle fall etter en viss tid.Det kommer på tvers av ganske mye av i alle fall intensjonene i strafferegistreringsloven og politiregisterloven. Datatilsynet har dyp kompetanse på personopplysninger og er kanskje rett instans å spørre?
  • Det er også et hensyn at utgivelse av enkelte dommer for enkelte straffedømte vil føre til at akkurat deres dom vil bli liggende på internett til offentlig beskuelse og vil kunne ramme enkeltpersoner ganske hardt. Hvemsomhelst kan på denne måten skaffe seg tilgang til kopi av en dom og få seg en skikkelig hevn over domfelte ved å publisere dommen på Wikikilden slik at domfelte blir liggende der til spott og spe lenge.
  • En rekke av dommene som er registrert i Wikikilden er redigerbare og derfor verdiløse som kilde.
  • Wikifisering av teksten en dom er en redigering og gjør dommen verdiløs som kilde. For dommer er det kun en kopi som kan verifiseres som har noen verdi som kilde. Er det grunn til å tro at dommen er redigert på noen måte er ikke kopien mye verdt som kilde. Slik det er gjøres nå er ikke disse dokumentene noe som helst verdt som kilde. Skal det publiseres dommer må det være mulig å stole på at det er en skannet og kontrollert kopi.
  • Flere av dommene jeg fant var ikke rettskraftige. Ikke bare lå de som kilde på Wikikilden, men de gjelder ikke fordi de ble anket og høyere instans sa noe annet. Problemet med å publisere enkelte dommer i en sak før det foreligger en rettskraftig avgjørelse er at ingen husker å komplettere når saken blir avgjort. ABB saken er forsåvidt et godt eksempel, de dommene som ligger i Wikikilden er et så lite utplukk av alle avgjørelsene som ble fattet at det i seg selv utgjør et kildeproblem. Det er for mange avgjørelser som mangler. Theatercafe dommen er et annet eksempel, Wikikilden har kun kopi av en underretsavgjørelse som ble anket og som for ettertiden er nokså uinteressant.
  • Absolutt alle høyesterettsdommer tilbake til tidlig 1800-tall er greie å finne i Lovdata og det er en pålitelig kilde, men altså en betaltjeneste. Behovet for å publisere dommer i Wikikilden kan ikke være særlig stort. (Dette klart med unntak av dommen mot Qvisling, ABB og noen andre veldig kjente dommer som både er allment kjent og har stor allmenn interesse. I Amelie saken er det svært lite som har tilflytt offentligheten, de fleste og mest interessante avgjørelsene tilhører familien, er ikke offentlige og er ikke lagt ut på nett, men jeg er jo enig i at det hun har gitt fra seg er interessant.)
  • Å sette seg ned og lese Rettstidene og skrive ned det som står der vil ikke være noen god kilde, som sagt her vil det være en scannet kopi som må være kilde for at det skal ha verdi og kunne refereres til. Å gi seg til lå scanne inn Rettstidene tror jeg noen vil få "hikke" av, det er faktisk et tidskrift det koster penger å abonnere på.
  • Det kommer tusenvis av dommer hvert eneste år og skal Wikikilden virkelig bruke tid og plass på å kontrollere dette? Dette kan være veldig svært, mye arbeid å holde kontroll med og er det verdt en slik jobb?
  • Det vil en og annen gang være saker som har allmenn og historisk interesse, som ABB saken, men jeg tror vel heller at det er en ide å undersøke om saken er interessant nok til å fortjene å bli utgitt, og hvis den er det sørge for at allt interessant og publiserbart rettsmateriale blir scannet til Wikikilden på en slik måte at det går an å stole på det som en kilde.
  • Jeg synes vel først og fremst at dette var mer villedende enn veiledende og at slik det gjøres har det ingen verdi som kilde og der kommer biblioteksargumentet inn, hvis jeg har valget mellom en upålitelig kilde på nett og en pålitelig kilde fra et bibliotek så velger i alle fall jeg biblioteket.

Beklager at jeg surret med navnet Wikikilden og Wikisource, når jeg så disse dommene så lurte jeg fælt på hva vitsen med å publisere dette var, jeg prøvde faktisk å orientere meg og finne ut hva de forekjellige Wikiene hold på med. Stallo (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 17:18 (CET)

Kortversjon av kommentar. 1. Jeg tror først og fremst at det er lurt å spørre Datatilsynet om personopplysninger som navn og fødselsdato er lov å publisere ved å skanne inn dommer og lagre dem. (sjekk ut [[3]] for enkel fremstilling av hvem som kan be om å få en dom og når). Hvis Datatilsynet spørres bør det bes om regler for straffesaker, sivilesaker og utlendingssaker (og om det kan tenkes andre sakstyper som er spesielle). Også spørre Datatilsynet om andre instanser som f. eks politi, domstoler, arbeidsrett, trygderett eller andre bør kontaktes med samme spørsmål. 2. Datalagringsplass koster penger, vurdere om det har noen nytte å lagre dommer annet enn i helt spesielle saker. Dette er også bygd på frivillig arbeidsinnsats og dommer vil sluke en del arbeidsinnsats også fra andre enn dem som legger dem inn, er de verdt jobben? 3. Rettstidende og lovdata inneholder en ingress/kort beskrivelse som de eier, dvs selve dommen har de ikke copyright på, men paginering og ingress er det neppe lov å kopiere. 4. Hvis det er fritt frem, gjøre en vurdering av mulighetene for at Wikikilden kan misbrukes av folk som gjerne ser opplysninger om uvennen sin på "trykk". Få tatt en titt på muligheter for å pådra seg erstatningsansvar. 5. Hvis det bør være en begrensing i hvilke dommer som hører hjemme her: finne ut hvordan de helt spesielle sakene (som f. eks.) ABB (alle avgjørelsene ligger på nett hos Oslo tingrett [[4]] og [[5]] (anonymisert), Øygarden saken ligger på nett (anonymisert) [[6]] og Quisling skal håndteres. Stallo (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 19:46 (CET)
Jeg tror du fremdeles misforstår hva slags prosjekt Wikikilden er, og hvordan det fungerer. I likhet med Wikipedia har ikke Wikikilden noen sentral redaksjon som tar avgjørelser om hvilke tekster som skal ligge her, og hvilke som ikke skal ligge her. Det er de enkelte brukerne som avgjør hvilke tekster de vil jobbe med, og som avgjør hvilke tekster vi har. På samme måte som brukere på Wikipedia velger hvilke emner de vil skrive artikler om. På Wikipedia er det notabilitetskrav som avgjør om en artikkel har livets rett, på Wikikilden er ordningen litt anderledes: Alle tekster kan legges ut her, så lenge de er fri og ikke er «vanity publishing». Kort fortalt er det tre ting som gjør at en tekst ansees som fri: 1. Opphavsretten er utløpt (typisk fordi forfatter døde for 70+ år siden), 2. Teksten har aldri vært omfattet av opphavsretten (typisk fordi den er utgitt av en regjering eller en tilsvarende organisasjon), 3. Opprettshaver har sagt fra seg opphavsretten, eller tillater at teksten publiseres under en fri lisens (som CC-BY).
Wikikildens formål er ikke å være et «nytt Rettstidende» el.l. Akkurat som Wikipedia ikke har som mål å fortrenge Encyclopædia Britannica, men oppfordrer folk til å utvise kildekritikk når de leser Wikipedia-artikler, har heller ikke Wikikilden noe mål om å skulle fortrenge andre nettesteder eller biblioteker. Som jeg sa tidligere, dersom vi ikke skulle tatt med tekster som er tilgjengelige på biblioteket, så er det jo ikke noen ting for oss å gjøre her, og vi kan bare slette hele Wikikilden. Jeg vil absolutt håpe at norske jurister ikke har Wikikilden som førstestopp når de skal finne tidligere rettskjennelser. At tekstene er «wikifiserte» er, igjen, i mine øyne ikke et problem, selv om det måtte gjøre at de ikke lenger ansees som «gyldige kopier» av dommen: Jeg tror dette kan gjøre tekstene lettere å forstå for lekfolk, ved at sentrale personer og begreper gjøres til lenker der man kan finne ekstra informasjon. At vi skal gjengi en tekst 100% likt slik den forekommer i originalen, enten det er en dom eller en roman, er urealistisk, og ikke noe mål i seg selv, selv om det måtte gjøre at en dom ikke lenger fremstår som «korrekt». Å beholde den opprinnelige formateringen til en tekst vil kreve koding av font, skriftstørrelse, linjeinnrykk og mange andre ting som ting som vi ikke gjør. Dette er en wiki, så vi koder tekstene våre med wiki-markup; det har både fordeler og ulemper. Så lenge teksten, ord-for-ord (intern-lenking untatt), er den samme, så er det godt nok.
Når det gjelder hvorvidt dommer er rettskraftige, så vil jeg sammenligne dette med informasjon på Wikipedia som blir «utdatert», og dette er et problem. Personlig tror jeg ikke løsningen (nødvendigvis) er å forby å ha rettskjennelser, men snarere at man kan legge inn kjennesler både fra lavere og høyere instanser, og gjerne lenke dem sammen med en mal med en tekst som «Sakens behandling i [[tingretten]], [[lagmannsretten]], [[høyesterett]]». For 22. juli-saken kunne man hatt en tilsvarende mal med alle kjennelsene lenket til hverandre. Dersom du mener dette er viktig, så tror jeg en mer fruktbar bruk av både din og vår tid vil være å legge disse dommene inn, fremfor å skrive lange debattinnlegg om hvordan Wikikilden fremstår som en dårlig kilde. På kortere sikt, kunne man jo i infoboksen til f.eks. «Theatercafesaken» legge inn en ekstra linje om at dommen ble anket (og dermed implisitt ikke er rettskraftig). V85 (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 16:31 (CET)
Et grunnproblem her er hvorvidt dette er tillatt og om det noen ganger et tillatt og andre ganger forbudt. Når jeg ser etter noe finner jeg noen ganger noe annet og denne gangen snubla jeg over hva Høyesterett sier om saken:
Unntak frå hovudregelen om offentleg innsyn er heimla i domstollova § 130 første ledd bokstav a der « hensynet til privatlivets fred ... krever det », jf. og i EMK artikkel 8. Kravet om at rettsavgjerder skal være offentlege, er eit fundamentalt rettsstatsprinsipp. Det må og sjåast i lys av EMK artikkel 10. Det skal difor « meget sterke grunner » til for heilt ut å forby offentleg attgiving, jf. Rt-2007-518 avsnitt 17. I avsnitt 16 i den same avgjerda uttala Høgsteretts ankeutval:
« Et forbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse på grunnlag av hensynet til privatlivets fred må være begrunnet i behovet for å beskytte siktede, fornærmede eller andre involverte mot at opplysninger om personlige eller andre private forhold blir gjort offentlig kjent. Hvorvidt en slik beslutning skal treffes, og hvor omfattende den i tilfelle skal gjøres, beror på en avveining av allmennhetens – herunder pressens – behov for innsyn, og de berørtes interesser i at slike opplysninger ikke blir spredt. »
sitert fra Høyesteretts sak nr HR-2012-2401-U (http://www.lovdata.no/hr/hr-2012-02401-u.html). Risikoen her er at Wikikilden skaffer seg juridiske problemer og tråkker ordentlig opp i enkeltpersoner sine menneskerettigheter. I saken dette gjaldt var det tillatt å publisere dommen, men kun i anonymisert form. Vi snakker altså om tekster hvor mye av teksten er i det fri, men deler av den er unntatt offentlighet. Det er min mening at her bør Datatilsynet spørres om hva de mener om publisering av dommer ikke minst om gamle dommer som ikke lenger er offentlige. Her bør noen ta ansvar for å finne ut hvordan lover og regler faktisk ser ut. Stallo (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 15:12 (CET)